Personvern og opphavsrett

Klassebilder legges ikke ut på vår skoles hjemmeside. Dette fordi vi må  ta hensyn til både personvern og opphavsrett. For det første kan det være barn på bildet hvor vi ikke har samtykke fra foreldre i forhold til publisering. For det andre kan vi ikke legge ut bilder hvor fotografen har opphavsrett til bildene.

På vår skole legger de ulike trinnene ut bilder fra turer og spesielle aktiviteter de har vært med på. Det lærerne likevel passer på, er å sjekke ut om alle barna som er på bildene, er klargjort i forhold til samtykke fra foreldrene. Har vi tillatelse fra foreldrene om å legge ut bilder av deres barn, kan vi publisere bilder hvor barna kan gjenkjennes. Har vi ikke samtykke, kan barna fremdeles avbildes, men ansiktene må ikke være synlige. Som regel, velger vi å ikke publisere slike bilder.

Vi sender ut et skjema som må fylles ut, til foreldrene til barn i første klasse. Her må de ta stilling til å om bilder av deres barn, kan legges ut for eksempel på vår hjemmeside. Dette samtykket gjelder fram til foreldrene gir beskjed om noe annet. På dette skjemaet får de opplysninger om formålet med bruken av bildene og hvilke regler som gjelder (Åndsverkloven §45c). Ta gjerne en titt på vår hjemmeside. Der finner du skjemaet vi bruker i forbindelse med dette temaet :

http://haslumskole.no/index.phppageID=52&page=Skjemaer

Bruken av regneark i arbeidet med barn som strever med lesing og regning.

I og med at staten de siste årene har satset på tidlig innsats innenfor lese, skrive - og regneopplæringen på 1.-4. trinn, har kommunen jeg arbeider i valgt å opprette 1,5 lærerstilling på hver skole til nettopp dette formålet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Jeg har fått denne stillingen på vår skole, og mitt arbeid er rettet spesielt mot 1. og 2. trinnselever som strever i den grunnleggende opplæringen.

Når jeg skal si noe om regneark og de ulike fagene jeg underviser i, blir det derfor lesing og regning som vil være mitt hovedfokus. Da det er de yngste elevene jeg arbeider med, vil elevene i liten grad bruke verktøyet Excel selv. Jeg ser for meg at regneark vil være et godt hjelpemiddel i min undervisning til å visualisere resultater overfor elevene på.

På vår skole bruker vi repetert lesing som metode i leseopplæringen. Forskning viser at dette er en hensiktsmessig måte å effektivisere elevenes ordavkoding på, noe som også vil bedre elevenes leseflyt (Klinkenberg, 2005, s. 7). Repetert lesing går ut på at elevene leser en tekst så mange ganger, at et bestemt flytkriterium er oppnådd. I dette arbeidet tenker jeg at regneark kan brukes ved at elevens lesehastighet blir registrert og ført opp i en tabell i Excel. I neste omgang kan leseresultatene for hver gjennomlesning illustreres gjennom bruk av søylediagram. På denne måten vil elevene enkelt kunne registrere og få oversikt over sin egen fremgang.

I faget regning kan samme frengangsmåte brukes i forhold til automatisering av ”den lille addisjon – og subtraksjonstabellen”. Etter å ha arbeidet grundig med forståelsesaspektet av addisjon og subtraksjon med tall under ti, bør elevene automatisere alle regnestykker som kan lages til hvert tall (Fauskanger og Vassbø, 2006, s. 7). Dette vil gjøre det enklere for elevene i neste omgang å frigjøre mental energi til mer kompliserte regneoperasjoner. Når jeg har elever på regnekurs, jobber vi med dette. For å sjekke ut om for eksempel tallfamilien til 5 er automatisert (alt som blir 5), tar jeg en liten regneprøve. Denne må kanskje tas flere ganger før resultatet er feilfritt. De ulike prøvene og resultatene kan registreres i Excel på lik måte som resultatene fra den repeterte lesingen.

Dette er to enkle eksempler på hvordan bruke regneark i arbeidet med de yngste elevene. Ved at lærer legger inn resultatene i Excel mens elevene er tilstede, vil de få erfaring med dette digitale verktøyet samtidig som de får nødvendig innsikt i egen læring.

_______________________________________________________________________________

Litteraturliste:

Fauskanger, J og Vassbø, M(2006): Automatisering av addisjons-

og subtraksjonstabellene – eksemplifisert gjennom arbeidet i en 3. klasse. I: Tangenten (2/2006): http://www.caspar.no/tangenten/2006/t-2006-2.pdf. Lest på verdensveven 20.11.11.

Klinkenberg, J. E (2005): Å bedre barns leseflyt, 27 varianter av repetert lesing: Aschehoug

Kunnskapsdepartementet (2006): Stortingsmelding 16 ( 2006 – 2007): http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-.html?id=441395 Lest på verdensveven 20.11.11

”Regnbuelesing” – et effektivt lesekurs for barn som strever med lesing og skriving.

I dette innlegget vil jeg  presentere et lesekursopplegg som vi bruker på vår skole. Grunnen til at jeg skriver om dette under temaet ”digital lyd”, er at bøker som er innlest på lydfil, brukes som en del av undervisningen. Det jeg skriver her, er et utdrag fra en artikkel jeg skrev på høgskolen i Oslo i fjor. Der tok jeg videreutdanning i faget ”Lesing”.

I Stortingsmelding 16 fra 2006, ”Tidlig innsats for livslang læring”, kan vi lese at Kunnskapsdepartementets målsetting er at barnehage og skole tidlig skal kartlegge og sette inn tiltak overfor barn, som står i fare for å utvikle skriftspråksvansker (Kunnskapsdepartementet, 2011). Alle kommuner har fått tilført statlige midler til dette arbeidet. I vår kommune brukes denne ressursen til forsterket opplæring av elever med vansker innenfor grunnleggende lesing, skriving og regning.

Et ekspertteam som skal kurse lærerne i dette arbeidet, er opprettet sentralt i vår kommune. På et av disse kommunale kursene ble jeg presentert for ”Regnbuelesing”, et opplegg som kan brukes i lesekurs, utarbeidet av lærere på en skole i kommunen. Opplegget tar utgangspunkt i ”Rainbow Reading” – metoden fra New Zealand (Elevsiden, 2003-2011). Senere bestemte vi oss for å lage dette materialet på vår skole også.

Til ”Regnbuelesing” brukes de nivådelte småbøkene i Damms leseunivers. Dette er de meningsbærende tekstene som brukes til lesetreningen. Bøkene er fargerike, handler om temaer som engasjerer barn, og de inneholder mye humor og spenning. At elevene blir presentert for tekster som er tilpasset deres lesenivå, er helt avgjørende for motivasjon og mestringsopplevelse (Bråten, 2007). Det som er genialt i dette opplegget, er at alle bøkene er lest inn på lydfiler som er lagt inn på skolens elevmaskiner. Elevene hører teksten opplest flere ganger før de starter med egenlesingen. Videre er det blitt utarbeidet oppgaveark til hver bok. Setninger fra bøkene er blitt skrevet, klippet opp og lagt i konvolutter. Disse skal ”pusles” sammen av elevene, slik at ordene kommer i rett rekkefølge, og setningene blir riktige. Boken, tilhørende oppgaveark og setningene som skal pusles sammen, er blitt lagt i en plastmappe. I denne mappen ligger derfor alt eleven trenger når han han/hun skal begynne å jobbe.

Dersom vi ser på arbeidsprogrammet til ”Regnbuelesing”, finner vi denne arbeidsgangen:

1. Lytting til tekst lest inn på lydfil (3 ganger)
2. Lese boken selv (3 ganger)
3. Lese boken for lærer
4. Arbeid med oppgaveark
5. Pusle setninger
6. Lærersamtale

Hver deloppgave er merket med en av regnbuens farger, derfor navnet ”Regnbuelesing”.

Når eleven hører teksten bli lest opp tre ganger, samtidig som han/hun følger med i boken, vil eleven få gode forkunnskaper og førforståelse om tekstens innhold før eleven skal lese boken selv. Det viser seg at det er avgjørende for leserens muligheter for effektiv avkoding og forståelse av teksten, at tekstens innhold er kjent på forhånd (Bråten, 2007). Dette er en god lesestrategi for lesere på alle nivåer, men kanskje særlig for elever som strever, og som syns det er anstrengende å gå inn i en ny tekst.

Forskning viser også at elever som har lese- og skrivevansker, kan ha et dårligere utviklet ordforråd enn andre barn (Knivsberg og Heber, 2009). Når teksten blir lest høyt for dem, vil de få hjelp av konteksten til å forstå nye ord. På denne måten vil også ordforrådet kunne bedres. Etter tre gangers gjennomlesing er eleven klar for å lese teksten selv. Her kommer elementet repetert lesing inn. Eleven får repetert teksten så mange ganger at lesingen kan foregå med stadig bedre flyt. Det viser seg at repetert lesing er en metode som er effektiv i forhold til å utvikle rask ordavkoding og god leseflyt (Klinkenberg, 2005). Målet er at ukjente ord skal leses mange ganger, slik at de etter hvert blir kjente, og kan gjenkjennes som ordbilder. Da vil avkodingen kunne foregå hurtig og mer nøyaktig. Når teksten leses for lærer, opplever eleven mestring fordi leseflyt er oppnådd.

Når elevene kjenner teksten godt og kan lese den med god flyt, starter arbeidet med oppgavene som skal fremme elevenes språklige bevissthet.

Elever med lese - og skrivevansker får på vår skole tilbud om ”Regnbuelesing” for en periode på seks uker, tre ganger i uken. Foreldrene blir informert om lesekurset, men alt arbeidet foregår på skolen. Elevene som får tilbudet, blir valgt ut etter resultater på kartleggingstester. Den samme testen blir tatt etter kurset for å se om vi oppnår forventet fremgang. Elevene forteller oss at ”Regnbuelesing” er morsomt, og de opplever å mestre da tekstene er tilpasset lesenivået deres. Det er stas å sitte med hodetelefoner på datarommet, og å ”pusle setninger” er favorittaktiviteten. Det at elevene kjenner arbeidets gang, og oppgavene er forutsigbare og selvinstruerende, gjør at lærer frigjøres til lærersamtale og høring av lesing.

Elevene får trening i de tre områdene som de strever mest innenfor; avkoding, forståelse og bruk av lesestrategier og motivasjon. Vi har observert og registrert at elevene som har deltatt på disse kursene, har fått bedre avkodingsferdigheter, leseflyt og leseforståelse.

_________________________________________________________________________________

­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­

Litteraturliste:

Bråten, Ivar(red) (2007): Leseforståelse. Leseforståelse – komponenter, vansker og tiltak.

I: Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelen

Elevsiden (2003-2011): http://www.elevsiden.no/lesing/1098249588 Lest på verdensveven 5.11.11

Klinkenberg, Jan Erik (2005): Å bedre barns leseflyt, 27 varianter av repetert lesing: Aschehoug

Knivsberg, Ann-Mari og Heber, Ellen: Lese - og skrivevansker. Fra Teori til IKT - baserte tiltak. Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Kunnskapsdepartementet (2011): http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-/6.html?id=441451 Lest på verdensveven 5.11.11

The three billy goat Gruff

Jeg har endret på filmen min når det gjelder musikk. På den første filmen jeg la ut, hadde jeg brukt "Dovregubbens hall" som musikkinnslag. Noe jeg syntes passet godt til en eventyrfilm. Dessverre hadde jeg ikke tenkt på opphavsretten. Nå har jeg hentet musikk fra ccmixter, slik at det formelle skal være i orden. Musikken er valgt ut ifra at dette skal være en litt dramatisk film.

Her er linken til min lille filmsnutt med ny musikk.

https://picasaweb.google.com/112850216605095512594/Filmer?authkey=Gv1sRgCObu_bCa8KO52wE#5676725490960122562

Hovedhensikten med denne øvingsoppgaven tenker jeg må være å få trening i, og å bli kjent med Picasa og Picnik. Picasa er et nedlastbart program hvor man kan organisere og redigere egne fotografier. Gjennom denne klienten kan man også dele bildene sine med andre. Dette kan også gjøres via Picasa nettalbum. Picnik er en applikasjon(nettbasert program) hvor en har mange muligheter til å redigere bilder som hentes fra nettalbumet.

Da jeg bestemte meg for tema til filmen jeg skulle lage i Picasa, hadde jeg elevene på egen skole (barneskole) i bakhodet. Jeg ønsket å være mest mulig praksisnær i min tilnærming dette arbeidet. Gjennom dette studiet har vi lært om digital historiefortelling, en metode som jeg mener må være god å bruke når vi skal lære elevene å lage en sammensatt tekst. Ved å lage film i Picasa, kan elevene lage en tekst hvor bilde, tekst og lyd kombineres.

Jeg valgte å lage en film om eventyret "De tre bukkene bruse" på engelsk. Å lage en slik film kunne vært en arbeidsoppgave for elevene på mellomtrinnet. Målet for undervisningen ville være å lage en sammensatt tekst og å kunne skrive et kjent norsk eventyr på engelsk. Samtidig vil de tilegne seg ferdigheter i å bruke et digitalt kamera og å redigere bildene slik at de passer til tekstens budskap. Ved å arbeide med den sammensatte teksten, vil elevene samtidig få økt sin digitale kompetanse ( Karlsen og Wølner, 2006).

Bildene jeg har tatt til denne filmen, er arrangert ut ifra en flanellograf og tilhørende stoff-figurer. Jeg erfarte at det var vanskelig å lage spennende bilder når motivet var todimensjonalt. Å bruke riktig lys, var også en utfordring. Da var det nyttig å kunne endre på farger og kontraster under redigeringen i Picnik.

Filmen inneholder mange tekstark. Dette er nok til hinder for at seerne skal få den riktige "filmfølelsen". Eventyret blir i for stor grad oppstykket av disse. Samtidig er de nødvendige for å oppnå skrivemålet i faget engelsk. Kanskje hadde vært mer hensiktsmessig å legge tekst direkte på bildene.

Jeg valgte å legge musikk til filmen. Her ville valget falt på " Dovregubbens hall" om jeg kunne. Jeg tenkte at den ville passet godt inn  i forhold til tema. Dessverre ble dette vanskelig i forhold til opphavsretten. I stedet hentet jeg musikk fra ccmixter, en noe dramatisk musikk som understreker den spennende handlingen. Et annet alternativ til lyd ville være å lese inn teksten for eksempel via programmet Audacity, et lydredigeringsprogram som kan lastes ned gratis fra nettet.

Gjennom denne øvingsoppgaven fikk jeg god trening i å bruke både Picasa og Picnik. Det var som sagt også hovedhensikten med arbeidet mitt. På denne måten får vi studenter også erfart hvordan våre digitale ferdigheter bedres mens vi arbeider med de faglige oppgavene!

___________________________________________________________________________

Karlsen, A.V og Wølner T.A(2006): Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring. Oslo: Gyldendal Akademisk

Analyse av vinterbilde

                                                                              Fotografi av Wojtek Toman

Dette nydelige fotografiet fant jeg på nettsiden http://www.flickr.com.

Motivet på fotografiet er et vinterlandskap med snø, trær og en elv. Solen står lavt, og trærne kaster lange skygger. Jeg tror derfor at bildet er tatt sent på ettermiddagen.
Fotografen har valgt å fotografere i motlys. Det er dette som gjør at skyggen fra trærne blir så fremtredende i bildet. Dette bidrar også til at bildet blir stemningsfylt. Vi kan fornemme en kjølig, stille og vakker vinterettermiddag langs elven i skogen.
Elvens linjer som går fra venstre mot høyre, antyder "leseretningen" på dette bildet. Seerens øyne blir trukket fra venstre hjørne og mot høyre del av bildet. Her mener jeg vi finner fotografiets hovedmotiv. Trærne som befinner seg på høyre del, utgjør til sammen den største klyngen med trær.
Disse trærne har fått plassering etter tredjedels-regelen. Det vil si at fotografen har valgt å legge hovedmotivet ut mot høyre side, i krysningspunktet mellom de horisontale og de vertikale linjene.
I bildets øverste horisontal-linje (ut ifra tredjedels-regelen), kan vi se landskapets horisont. Når fotografen velger å gjøre dette, er han sannsynligvis opptatt av å formidle ro og harmoni i sitt fotografi.
På fotografiets venstre side finner vi nok et tre. Dette treet er med på å lage en ramme i bildet. På denne måten skaper fotografen et enda større fokus på hovedmotivet.
Treet på bildets venstre kant, er også et mindre objekt enn hovedmotivet. Jeg mener at fotografen har vært bevisst på dette treets posisjon for å kunne skape balanse i bildet. Dette treet gjør slik at bildet ikke "tipper" mot hovedmotivets høyreside.
Lyset fra sola bak skyene og gjenskinnet på elva, er også fremtredende i bildet og er med på å fremheve motivet.

Samskriving og elev-elev-vurdering.

Jeg har erfart samskriving og mappevurdering som metode, som student ved høgskolen i Oslo. I et tidligere blogginnlegg har jeg sagt noe om at dette var en nyttig og lærerik måte å arbeide på for oss voksne studenter.
Som student skulle jeg vurdere medstudenters oppgaver og gi konstruktive tilbakemeldinger, slik at de eventuelt kunne bearbeide tekstene sine.
Slik har jeg derimot aldri arbeidet med egne elever. Jeg mener at dersom jeg skulle gjøre det, må jeg sørge for at  vurderingskriteriene er gitt på forhånd, og at eleven er blitt godt kjent med disse. Slik var det for oss studenter, og vurderingskriteriene var av avgjørende betydning for kvaliteten på tilbakemeldingene vi ga våre medstudenter.
På et kurs om "vurdering for læring" fikk jeg kunnskap om hvordan slike vurderingskriterier kan lages og bli en del av elevenes arbeidsprosess. Foredragsholderne poengterte at elevene selv må være med på å utarbeide kriteriene, for at de skal bli godt nok implementert i det videre arbeidet.
Jeg mener i tråd med dette at dersom elever skal kunne vurdere andre elevers arbeider, må vurderingskriterier være etablert og forstått av elevene. Da først kan elev-elev-vurdering bli en nyttig metode for videre læring.

Tilpasset fagstoff og gode læringsstrategier - et middel mot plagiering.

I barneskolen begynner elevene å skive små særoppgaver allerede på småskoletrinnet. Elevene skal for eksempel skrive en oppgave om et selvvalgt tema, de skal skrive om noe de er spesielt interessert i. Oppgavene skrives på datamaskiner, og elevene bruker internett for å finne stoff til oppgaven. Ofte finner barna nettsider hvor fagstoffet er skrevet av voksne til voksne. Det vil si at tekstene er avanserte, og det er vanskelig for elevene å trekke ut relevant stoff. Eleven finner deler i artiklene som de mener kan brukes, kopierer og limer rett inn i egen tekst. Eleven har ikke kapasitet til å sette seg tilstrekkelig godt inn i teksten slik at de oppnår forståelse. Forståelse er nødvendig for at de i neste omgang skal kunne omskrive teksten og gjøre den til sin egen.

Skolen må ha som oppgave å veilede elevene i forhold til bruken av egnede kilder. Tekstene som brukes, må være laget for målgruppen. Deretter må lærerne lære elevene gode læringsstrategier for tilegnelse av nytt fagstoff. Eksempelvis kan lærerne lære elevene å benytte tankekart når de leser en tekst. Viktige stikkord må skrives ned mens de leser. I neste omgang kan teksten skrives ut fra elevens nedskrevne stikkord. Slik vil eleven mestre å skrive en tekst som ikke er en ren kopi av en annens tekst. Eleven trenger mye øving på denne type arbeid. Lærer må modellere for eleven og deretter hjelpe eleven til å arbeide selvstendig med dette. Jeg mener at denne type arbeid i barneskolen, vil være viktig for å unngå plagiering av tekster på høyere klassetrinn.

Stasjoner og elevenes arbeid på skjerm

I denne bloggen vil jeg skrive om nettsteder hvor vi finner hypertekstualitet, interaktivitet og multimodalitet. Jeg vil også si noe om en arbeidsform som gjør det enkelt å la elever å utføre arbeide med godt læringsutbytte på datamaskiner. 

På ”min” skole organiserer vi undervisningen som stasjonsarbeid minst to ganger i uken. Det vil si at elevene deles inn i fem grupper med ca. fem elever på hver. En stasjon er lærerstyrt, og det er veiledet lesing som har hovedprioritet på denne stasjonen. På en av de andre stasjonene arbeider elevene på data. Det er fem elevmaskiner i hvert klasserom. I stor grad er det pedagogiske nettprogrammer hvor elevene øver på ferdigheter innenfor lesing og regning, som blir brukt i denne sammenhengen. Moava.no er ofte utgangspunktet og nettstedet som brukes til å finne lærerike programmer. Læreren bestemmer hvilke sider som skal brukes. På denne måten sikrer lærer at det er ferdigheter innenfor ukens oppsatte mål, som det trenes på.

I forbindelse med leksjonen ”Tekstskaping med IKT”, har jeg lett på nettet etter nettsider som kan være spennende og lærerike å bruke i forhold til det å lese tekst på skjerm.  Gjennom Norsk nettskole fant jeg to sider som jeg mener kan være nyttige å bruke når elever selv skal lære å produsere tekst. Både http://www.skriveskolen.no og http://www.norskverkstedet.no er sider som gir elevene en innføring i sjangerlære, og tips og hjelpemidler til egen skriving. Elevene kan her lese om ulike sjangertrekk, og de kan deretter følge lenker videre for å øve på å skrive selv. Jeg mener elevene kan få som oppgave på en stasjon å lese om en spesiell sjanger, og deretter øve seg på dette på neste stasjon.

Nettstedene http://www.steinalder.no/ og http://regnmakerne.no er eksempler på sider som innehar interaktivitet, hypertekstualitet og multimodalitet. Sidene inneholder animasjoner, videosnutter, lenker til mer faktastoff, spill og konkurranser. Disse sidene er oversiktelige og enkle for elevene å bruke. Disse sidene kan også brukes i stasjonsarbeidet. Jeg mener at det er nødvendig å gi elevene fakta - eller refleksjonsspørsmål i forkant som de skal finne svar på. Dette fordi det er viktig at elevene leter aktivt i teksten og leser med en bestemt hensikt, og ikke blir sittende å ”klikke” på lenker uten et mål å arbeide mot. Det er avgjørende for elevenes læringsutbytte at læreren gir klare retningslinjer og styrer arbeidet.

Its learning – en digital plattform for læring?

I kommunen hvor jeg arbeider, skal vi i år innføre den digitale læringsplattformen Its learning. Vi er en av pilotskolene og har fått vår første innføring i hva dette dreier seg om. Det hører med til historien at vi er en barneskole, 1. – 7. trinn. Flere av skolens lærere synes i utgangspunktet at dette ser ut til å være et spennende verktøy, særlig i forhold til å kunne ha to – veis kontakt med foreldre og elever. På den andre siden undrer lærerstaben seg over om dette vil være et tidkrevende medium. Om dette vil føre til bedre læring for elevene, er det mange som er skeptiske til.

I fagbøkene jeg er blitt presentert for i dette studiet, kan jeg lese at digitale mapper er et utgangspunkt for varierte arbeidsmåter, og at det åpner opp for en delingskultur som elevene kan lære gjennom (Høiland og Wølner, 2007). Som student på høgskolen i Oslo i fjor, ble jeg deltaker i et studium hvor digitale studentmapper og mappevurdering ble brukt som metode for læring(Fronter). Vi skulle legge arbeidene våre inn i mapper og fikk senere en tilbakemelding fra faglærere eller medstudenter.  Ut fra disse kommentarene kunne vi bearbeide tekstene våre, før de skulle leveres inn til eksamen. Jeg opplevde å lære mye av tilbakemeldingene jeg fikk og endringene jeg måtte gjøre. For oss studenter, som er relativt voksne, fungerte dette med henblikk på økt læring. Det jeg stiller meg mer undrende i forhold til, er om Its learning vil kunne fungere på denne måten for elever på en barneskole. At lærere vil kunne gi konkrete tilbakemeldinger til sine elever, fortrinnsvis fra mellomtrinnet, er i noen grad forståelig for meg. Jeg mener imidlertid at for de yngre elevene, vil dette være for krevende. Det stiller store krav til tilbakemeldingene som skal gis, og det mener jeg krever en viss modenhet fra elevenes side.Å kunne benytte respons fra medelever til videre læring, er også vanskelig. Selv for mange mellomtrinnselever, vil dette arbeidet være en for stor utfordring.

Noen som har erfaringer fra et slikt arbeide på barneskolen?

Øvingsoppgave 3_akademisk_oppsett_ellenda

Hei.
Her er lenken til min oppgavebesvarelse på øvingsoppgave 3, akademisk oppsett:
https://docs.google.com/document/d/1_EpV9_rtaG_0eqbCvNTb6DUmDK8kOJJQsQJs9P-cofQ/edit?hl=no

Vil gjerne ha innspill om noe er feil eller kan løses annerledes:)

test nr.2

Hvor ska vi skrive ny blogg? På vår egen side, eller fra startsiden?
Ellen

Testinnlegg fra ellenda

Hei.
Jeg er blitt en blogger! Hurra!
Hilsen
Ellen, nettstudent