”Regnbuelesing” – et effektivt lesekurs for barn som strever med lesing og skriving.

I dette innlegget vil jeg  presentere et lesekursopplegg som vi bruker på vår skole. Grunnen til at jeg skriver om dette under temaet ”digital lyd”, er at bøker som er innlest på lydfil, brukes som en del av undervisningen. Det jeg skriver her, er et utdrag fra en artikkel jeg skrev på høgskolen i Oslo i fjor. Der tok jeg videreutdanning i faget ”Lesing”.

I Stortingsmelding 16 fra 2006, ”Tidlig innsats for livslang læring”, kan vi lese at Kunnskapsdepartementets målsetting er at barnehage og skole tidlig skal kartlegge og sette inn tiltak overfor barn, som står i fare for å utvikle skriftspråksvansker (Kunnskapsdepartementet, 2011). Alle kommuner har fått tilført statlige midler til dette arbeidet. I vår kommune brukes denne ressursen til forsterket opplæring av elever med vansker innenfor grunnleggende lesing, skriving og regning.

Et ekspertteam som skal kurse lærerne i dette arbeidet, er opprettet sentralt i vår kommune. På et av disse kommunale kursene ble jeg presentert for ”Regnbuelesing”, et opplegg som kan brukes i lesekurs, utarbeidet av lærere på en skole i kommunen. Opplegget tar utgangspunkt i ”Rainbow Reading” – metoden fra New Zealand (Elevsiden, 2003-2011). Senere bestemte vi oss for å lage dette materialet på vår skole også.

Til ”Regnbuelesing” brukes de nivådelte småbøkene i Damms leseunivers. Dette er de meningsbærende tekstene som brukes til lesetreningen. Bøkene er fargerike, handler om temaer som engasjerer barn, og de inneholder mye humor og spenning. At elevene blir presentert for tekster som er tilpasset deres lesenivå, er helt avgjørende for motivasjon og mestringsopplevelse (Bråten, 2007). Det som er genialt i dette opplegget, er at alle bøkene er lest inn på lydfiler som er lagt inn på skolens elevmaskiner. Elevene hører teksten opplest flere ganger før de starter med egenlesingen. Videre er det blitt utarbeidet oppgaveark til hver bok. Setninger fra bøkene er blitt skrevet, klippet opp og lagt i konvolutter. Disse skal ”pusles” sammen av elevene, slik at ordene kommer i rett rekkefølge, og setningene blir riktige. Boken, tilhørende oppgaveark og setningene som skal pusles sammen, er blitt lagt i en plastmappe. I denne mappen ligger derfor alt eleven trenger når han han/hun skal begynne å jobbe.

Dersom vi ser på arbeidsprogrammet til ”Regnbuelesing”, finner vi denne arbeidsgangen:

1. Lytting til tekst lest inn på lydfil (3 ganger)
2. Lese boken selv (3 ganger)
3. Lese boken for lærer
4. Arbeid med oppgaveark
5. Pusle setninger
6. Lærersamtale

Hver deloppgave er merket med en av regnbuens farger, derfor navnet ”Regnbuelesing”.

Når eleven hører teksten bli lest opp tre ganger, samtidig som han/hun følger med i boken, vil eleven få gode forkunnskaper og førforståelse om tekstens innhold før eleven skal lese boken selv. Det viser seg at det er avgjørende for leserens muligheter for effektiv avkoding og forståelse av teksten, at tekstens innhold er kjent på forhånd (Bråten, 2007). Dette er en god lesestrategi for lesere på alle nivåer, men kanskje særlig for elever som strever, og som syns det er anstrengende å gå inn i en ny tekst.

Forskning viser også at elever som har lese- og skrivevansker, kan ha et dårligere utviklet ordforråd enn andre barn (Knivsberg og Heber, 2009). Når teksten blir lest høyt for dem, vil de få hjelp av konteksten til å forstå nye ord. På denne måten vil også ordforrådet kunne bedres. Etter tre gangers gjennomlesing er eleven klar for å lese teksten selv. Her kommer elementet repetert lesing inn. Eleven får repetert teksten så mange ganger at lesingen kan foregå med stadig bedre flyt. Det viser seg at repetert lesing er en metode som er effektiv i forhold til å utvikle rask ordavkoding og god leseflyt (Klinkenberg, 2005). Målet er at ukjente ord skal leses mange ganger, slik at de etter hvert blir kjente, og kan gjenkjennes som ordbilder. Da vil avkodingen kunne foregå hurtig og mer nøyaktig. Når teksten leses for lærer, opplever eleven mestring fordi leseflyt er oppnådd.

Når elevene kjenner teksten godt og kan lese den med god flyt, starter arbeidet med oppgavene som skal fremme elevenes språklige bevissthet.

Elever med lese - og skrivevansker får på vår skole tilbud om ”Regnbuelesing” for en periode på seks uker, tre ganger i uken. Foreldrene blir informert om lesekurset, men alt arbeidet foregår på skolen. Elevene som får tilbudet, blir valgt ut etter resultater på kartleggingstester. Den samme testen blir tatt etter kurset for å se om vi oppnår forventet fremgang. Elevene forteller oss at ”Regnbuelesing” er morsomt, og de opplever å mestre da tekstene er tilpasset lesenivået deres. Det er stas å sitte med hodetelefoner på datarommet, og å ”pusle setninger” er favorittaktiviteten. Det at elevene kjenner arbeidets gang, og oppgavene er forutsigbare og selvinstruerende, gjør at lærer frigjøres til lærersamtale og høring av lesing.

Elevene får trening i de tre områdene som de strever mest innenfor; avkoding, forståelse og bruk av lesestrategier og motivasjon. Vi har observert og registrert at elevene som har deltatt på disse kursene, har fått bedre avkodingsferdigheter, leseflyt og leseforståelse.

_________________________________________________________________________________

­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­

Litteraturliste:

Bråten, Ivar(red) (2007): Leseforståelse. Leseforståelse – komponenter, vansker og tiltak.

I: Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelen

Elevsiden (2003-2011): http://www.elevsiden.no/lesing/1098249588 Lest på verdensveven 5.11.11

Klinkenberg, Jan Erik (2005): Å bedre barns leseflyt, 27 varianter av repetert lesing: Aschehoug

Knivsberg, Ann-Mari og Heber, Ellen: Lese - og skrivevansker. Fra Teori til IKT - baserte tiltak. Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Kunnskapsdepartementet (2011): http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-/6.html?id=441451 Lest på verdensveven 5.11.11