Samskriving og elev-elev-vurdering.

Jeg har erfart samskriving og mappevurdering som metode, som student ved høgskolen i Oslo. I et tidligere blogginnlegg har jeg sagt noe om at dette var en nyttig og lærerik måte å arbeide på for oss voksne studenter.
Som student skulle jeg vurdere medstudenters oppgaver og gi konstruktive tilbakemeldinger, slik at de eventuelt kunne bearbeide tekstene sine.
Slik har jeg derimot aldri arbeidet med egne elever. Jeg mener at dersom jeg skulle gjøre det, må jeg sørge for at  vurderingskriteriene er gitt på forhånd, og at eleven er blitt godt kjent med disse. Slik var det for oss studenter, og vurderingskriteriene var av avgjørende betydning for kvaliteten på tilbakemeldingene vi ga våre medstudenter.
På et kurs om "vurdering for læring" fikk jeg kunnskap om hvordan slike vurderingskriterier kan lages og bli en del av elevenes arbeidsprosess. Foredragsholderne poengterte at elevene selv må være med på å utarbeide kriteriene, for at de skal bli godt nok implementert i det videre arbeidet.
Jeg mener i tråd med dette at dersom elever skal kunne vurdere andre elevers arbeider, må vurderingskriterier være etablert og forstått av elevene. Da først kan elev-elev-vurdering bli en nyttig metode for videre læring.