Kommentar til Birgittes blogginnlegg om dataspill i skolen.

Her kan du lese kommentaren  min til det Birgitte skriver om dataspill i skolen. Hun presenterer et spill som heter "Jakten på Ada". Det er verdt å ta en titt på dette spillet.

Dataspill + læring = sant?

På vår skole organiserer vi undervisningen som stasjoner to ganger i uken. På en stasjon arbeider elevene på datamaskin, som oftest med et pedagogisk program. Dette programmet/spillet er valgt ut i forhold til læringsmålene som er satt for uka.

Av og til kan jeg synes det er vanskelig å oppdage hva elevene faktisk lærer fra disse spillene. Tydeligst er det kanskje å observere at de har utbytte av å sitte på programmer som tar for seg tall - og regneforståelse. Her får barna rask respons på svarene sine og kan rette opp om de gjør feil. Dette er vel programmer som kan gå innunder CAI - kategorien i Koschmanns tabell. Ellers opplever jeg at mange av de pedagogiske spillene er såpass begrensede, at det er vanskelig å finne en riktig progresjon for hver elev. Når barna har løst de gitte oppgavene, kommer de ikke videre fordi spillet ikke har denne muligheten for progresjon. Så blir de sittende å løse oppgaver som blir noe tilfeldige i forhold til egen læring. Noen som har lignende erfaring?

Ellers er jeg blitt anbefalt via Twitter en blogg som tar for seg spill (FIFA og Nintendo) og læring. Dette er tanker gjort etter et foredrag av Derek Robertson på Utdanningskonferansen 2012. Det var interessant lesing.

Dersom du har tid og lyst, kan du jo lese bloggen her.

Selv har jeg en sønn som har spilt alle "fy-spillene" som for eksempel World of Warcraft og Counter Strike. Det har selvfølgelig gitt meg mye hodebry og bekymring opp gjennom årene. Samtidig blir jeg imponert over hva han faktisk behersker! Jeg har prøvd å sette meg noe inn i det han holder på med, men jeg har ingen mulighet til å forstå en brøkdel av det en gang. Det som slår meg, er at på en eller annen måte må dette gi ham kunnskaper og ferdigheter, som igjen må kunne overføres til andre oppgaver og situasjoner. Akkurat nå holder han på med studier på NITH (Norges Teknologiske Høgskole). Kan det være en sammenheng her?

I påsken deltar han på The Gathering i Vikingsskipet på Hamar. Dersom vi ser på sponsorene til dette arrangementet, kan man tenke seg at deltakerne på TG sannsynligvis innehar masse kompetanse som disse aktørene er interessert i. Høgskoler som tilbyr utdanning innenfor IKT og flere kommersielle selskaper og organisasjoner innenfor IT, har interesser innen det som foregår på Hamar. Det kan gi indikasjoner på at det er fremtidens dataeksperter som er å finne blant disse dataspillende ungdommene. Kanskje er det slik at disse ungdommene lærer seg nye språk, utvikler evnen til samarbeid, oppøver evnen til å arbeide strategisk og å løse komplekse problemer kreativt gjennom sin datainteresse.

Jeg fant en nyttig nettside som skal være en ressurs for lærere i forhold til dataspill og læring. Her kan du blant annet lese om hvorfor dataspill kan være et viktig bidrag til læring, og om fordelene ved dataspill. Læringsteorier blir også knyttet opp mot denne type læringsaktivitet.
Nettadressen er http://dataspilliskolen.no.

Kommentar til Birgittes blogg om informasjonskompetanse og Netvibes

Birgitte har skrevet om Netvibes kontra skolens læringsplattform som et sted å legge ut nyttige lenker til elevene.
Her kan dere lese kommentaren min:

http://birgitkr.blogspot.com/2012/03/netvibes.html

Kommentar til Carina sin blogg om informasjonskompetanse og kildekritikk

Carina beskriver et spennende undervisningsopplegg om kildekritikk for sine elever på 5.trinn. På ung.no fant jeg sjekkpunkter som er laget til hjelp for elever i dette arbeidet.

Kommentaren min kan dere lese på
http://carinalh.blogspot.com/2012/03/kildekritikk.html#comment-form.

Kildekritikk

I forbindelse med at jeg holder på å lese Monitor 2011, kom jeg over interessant statistikk rundt elevers bruk av kilder. I denne rapporten hører utvalget av elever til på 7. trinn, 9. trinn og VG2
Med utgangspunkt i en upublisert panelstudie som Senter for IKT i utdanning foretok i 2011, har Google, Wikipedia og nettaviser vært i fokus i Monitor 2011. Dette fordi panelstudiet viste at dette var kilder som elever ofte brukt i forbindelse med skolearbeid. I tillegg er lærebøker og forlagenes nettsider med i undersøkelsen.

Undersøkelsen viser at over halvparten av 7. trinns-elevene bruker alle kildene ovenfor, daglig og ukentlig. Ukentlig bruker disse elevene Google og Wikipedia i større grad enn digitale læringsressurser (forlagenes nettsider). Det vil si at elevene ikke velger nettsider som er utviklet spesielt for faglig læring, som sitt første valg.

Elever på 9.trinn bruker de ulike ressursene like mye. For VG2- elevene, kan vi lese i rapporten at kilder funnet på Google, brukes mer enn elevenes lærebøker.

Samtidig viser undersøkelsen at elevene stoler mest på lærebøkene og forlagenes nettsider som kilde ved oppgaveskriving. I forhold til resultatene jeg refererte til ovenfor, blir jo dette ganske selvmotsigende. Elevene bruker kilder som de i mindre grad stoler på! Forfatterne bak Monitor 2011 mener grunnen til at elevene bruker for eksempel Wikipedia, er nettsidens brukervennlighet, og fordi den er enkel å søke på. I motsetning kan fagstoffet i lærebøker være vanskelig å finne informasjon i fordi de i større grad er temabaserte, og krav til forkunnskaper blir nødvendig.

Jeg tenker at dette er interessant lesing, fordi det forteller oss lærere mye om elevenes kildebruk. De bruker kilder de ikke stoler på fordi søkemotorene er enkle verktøy å søke etter informasjon gjennom. Denne kunnskapen er viktig å ha i bakhodet når vi arbeider med elevenes bevissthet rundt dette temaet. Samtidig er det tross alt godt å vite at elevene er klar over kildenes upålitelighet!

Kilde:
Monitor 2011, Skolens digitale tilstand, Senter for IKT i utdanningen

Netvibes

Jeg har laget meg et informasjonsnav på Netvibes.

Informasjonsnav har jeg ikke vært borti før. Det var interessant og lærerikt å opprette et slikt et.
At læreren velger ut informasjon fra nettet for elevene sine, høres ut som en god og nyttig strategi i forhold til å lære elevene å bli kildekritiske. Det finnes så mye stoff å ta av ute på nettet, og det hele blir svært uoversiktlig for elevene hvis de skal lete helt på egenhånd. I tillegg bør læreren begrunne valgene som er blitt gjort for dem, slik at elevene vet hva slags sider som er brukbare for dem. Å organisere informasjonen på for eksempel Netvibes, høres ut som en fornuftig måte å gjøre det på.

Samtidig lurer jeg  på om ikke skolens læringsplattform kan gjøre samme nytten i denne sammenhengen. På vår skole ha vi akkurat startet opp med Its Learning. I utviklingstiden i dag presenterte to trinn ( 3. og 5. trinn) sine trinnsider på ITsL for resten av lærerne. En lærer på femte hadde laget en egen fagside for særarbeid elevene skulle starte opp med, om kun kort tid. På denne siden hadde læreren lagt ut ulike nettressurser som elevene kunne bruke under dette arbeidet. Det var informasjon fra ulike nettsteder som hun tenkte kunne egne seg, og som passet ut ifra elevenes forutsetninger.

For meg ser du ut som om dette kan erstatte et informasjonsnav som Netvibes. Jeg ser at oppdateringene som du kan få på informasjonsnavet, uteblir på ITsL. Likevel tror jeg at for elever på  barnetrinnet, vil det holde at forslag til nettressurser ligger tilgjengelig på skolens læringsplattform.

Dette er mitt første forsøk med å opprette et funksjonelt informasjonsnav.

Kommentar til Marit sitt innlegg om informasjonskompetanse og forskning

Marit har foretatt en undersøkelse i sin klasse rundt elevenes informasjonskompetanse. Dette er spennende lesning fordi det her dreier seg om unge elevers bruk av internett. Det er disse barna som "vokser opp" side om side med den digitale utviklingen. Dersom vi greier å gi disse elevene god kompetanse i forhold til å søke, vurdere og bruke informasjon, bør den problematikken vi finner på høyere klassetrinn i dag, bli redusert.
Du kan lese kommentaren min her.

The Horizon Report 2011

I forbindelse med et prosjekt jeg er med i for kommunen, er jeg blitt bedt om å lese The Horizon Report 2011. Det er en rapport som sier noe om datateknologiens utvikling, sett opp mot hva dette vil ha å si for undervisningen skolen tilbyr/skal tilby dagens elever - også kalt "mediegenerasjonen" (Hagen og Wold, 2009).
I denne rapporten står det mye interessant, blant annet er det stort fokus på utviklingen av smarte mobiltelefoner og elektroniske bøker/lesebrett. Rapporten sier noe om at disse verktøyene også blir svært relevante og nyttige i skolesammenheng. Det er også fokus på hvor tilgjengelig all informasjon er for oss allerede i dag, og at kravene til at denne utviklingen bare eskalerer. Nettbrukerne  blir stadig mer kravstore i forhold til hva de forventer skal ligge tilgjengelig i ute på nettet.
Det var også interessant å lese dette:

"According to a recent report from mobile manufacturer Ericsson, studies show that by 2015, 80% of people accessing the Internet will be doing so from mobile devices. Perhaps more important for education, Internetcapable mobile devices will outnumber computers within the next year. In Japan, over 75% of Internet users already use a mobile as their first choice for access"(The Horizon Report, 2011).

I forbindelse med ukens tema er jo dette spesielt viktig å merke seg fordi dette sier noe om hvor tilgjengelig all informasjon på internett er/blir for oss. Hvor vi enn er, har vi mobilen vår med oss. Kun noen tastetrykk unna, ligger all informasjon vi kan ønske oss. Da bør viktigheten av å kunne finne den rette informasjonen, å kunne vurdere den og å bruke den riktig, bli veldig tydelig for oss.
_______________________________________________________________________________

Hagen, I og Wold, T (2009): Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. Samlaget, Oslo

The Horizon Report 2011: http://wp.nmc.org/horizon2011/ lest på verdensveven 11.03.12

Digital kompetanse / informasjonskompetanse

I dette blogginnlegget vil jeg skrive noe om sammenhengen mellom digital kompetanse og informasjonskompetanse. Min erfaring i forhold til dette begrenser seg til arbeidet med elever på barnetrinnet. Det er vel sannsynelig at arbeid med å gi elever god informasjonskompetanse, fortoner seg noe annerledes i et høyere skoleslag enn det jeg jobber i. Her tenker jeg at behovet for god og riktig kildebehandling i oppgaveskriving, har bidratt til at man har kommet lengre i forhold til å gi elevene gode kunnskaper og ferdigheter på dette feltet.

Jeg opplever at det på barnetrinnet fremdeles er stor grad av ”klipp og lim” når elever henter informasjon til oppgaver. Det kan se ut som om det er mangel på informasjonskompetanse både hos lærere og elever. Det er en utfordring for lærer å gi elevene den rettet kompetansen, når de selv er usikre på hvordan angripe dette i undervisningssammenheng. Informasjonen på nettet er mangfoldig, og for de fleste elevene på barnetrinnet er den for avansert å sette seg inn i. Derfor blir det nødvendig for lærerne å vite hvilke nettsider som er god å bruke til ulike temaer, for alderstrinnet de arbeider på. I neste omgang må elevene ha veiledning i hvordan å bruke denne. Det sier seg selv at dette krever digital kompetanse hos læreren. Ut ifra det jeg erfarer i min jobb, kan det se ut som at dette er en stor utfordring på barnetrinnet, der flere lærere opplever å ikke være kompetente nok.

For å kunne se sammenhengen mellom begrepene digital kompetanse og informasjonskompetanse, vil jeg ta utgangspunkt i Karlsen og Wølners definisjon av digital kompetanse: ”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier som verktøy i læreprosessen, for mestring og for å lære” (Karlsen og Wølner, 2006, s. 20). I ordene ferdigheter, kunnskaper og holdninger ligger det så mye, og jeg mener de også kan knyttes direkte opp mot det å gi elevene informasjonskompetanse. For å knytte disse to kompetansene sammen, har jeg sett på definisjonen Høgskolen i Harstad laget i forbindelse med et prosjekt vedrørende informasjonssøk på nettet (Høgskolen i Harstad, 2012):

”Informasjonskompetanse innebærer at studentene kan:

• Vite hvor og hvordan man finner relevant informasjon
• Kritisk vurdere og å velge ut informasjon
• Bearbeide den kreativt og gjøre den til sin nye kunnskap
• Bruke den effektivt på en etisk forsvarlig måte
• Presentere informasjonen ved hjelp av ulike medier”

Disse punktene opplever jeg oppsummerer informasjonskompetanse på en utfyllende og god måte. Dersom jeg prøver å se sammenhengen mellom disse to kompetansene skjematisk, vil den kunne se slik ut:

Definisjon om digital kompetanse	Definisjon om informasjonskompetanse
Kunnskaper	Vite hvor og hvordan man finner relevant informasjon Kritisk vurdere og å velge ut informasjon Bearbeide den kreativt og gjøre den til sin nye kunnskap Bruke den effektivt på en etisk forsvarlig måte Presentere informasjonen ved hjelp av ulike medier
Ferdigheter	Vite hvor og hvordan man finner relevant informasjon Kritisk vurdere og å velge ut informasjon Bearbeide den kreativt og gjøre den til sin nye kunnskap Bruke den effektivt på en etisk forsvarlig måte Presentere informasjonen ved hjelp av ulike medier
Holdninger	Bearbeide den kreativt og gjøre den til sin nye kunnskap Bruke den effektivt på en etisk forsvarlig måte.

Elevene skal få ferdigheter i å søke etter informasjon. De skal i neste omgang ha kunnskaper om at alt av skriftlig informasjon som ligger på nettet ikke nødvendigvis er sann. Elevene skal videre ha ferdigheter og kunnskaper om hvilken informasjon som kan brukes, og hvordan teksten kan omformes så den bli integrert i eget arbeid på en lovlig måte. Holdningsaspektet kommer inn i kildekritikken i forhold til hensynet til opphavsrett og ved å gi riktige kildehenvisninger. Elevene må ha kunnskaper om hva som er lovlig i denne sammenheng, og de må bevisstgjøres slik at de tar dette på alvor. De må også vite at informasjon de vil bruke, må omformes og gjøres til ”sitt eget”. Elevenes holdninger vil være avgjørende for om reglene om opphavsrett og kildebruk blir etterkommet.

Det er et stort og vanskelig område å ta tak i for skoleverket når det gjelder å gi norske elever god nok informasjonskompetanse. Arbeidet må starte opp med en bevisstgjøring hos lærere, elever og foreldre. I neste leksjon har jeg forstått at vi skal få innsikt i ulike digitale verktøy som kan hjelpe oss i dette arbeidet. Det ser jeg fram til å lære mer om. 

Informativ video på YouTube

Anbefaler dere å se denne videoen på YouTube. Den er laget av Gyro for Senter for IKT i utdanningen. Kanskje kan den brukes til inspirasjon for kollegiet i en eller annen IKT-sammenheng?

Kommentar til Stians animasjon av Pythagoras læresetning

Trenger du en lettfattelig forklaring på Pythagoras læresetning, gå inn på bloggen til Stian og se på hans animasjon.
Her er min kommentar til den.

Animasjon

Jeg har laget en enkel animasjonsfilm. Til det har jeg brukt Windows Live Movie Maker.

Dette brukte jeg ikke lang tid på. Jeg ser at jeg kunne tatt flere bilder og hatt hyppigere og flere bevegelser på dyrene. Da hadde det blitt bedre flyt på filmen. Det hadde også vært en fordel å bruke stativ til kameraet. Jeg greide ikke å holde kameraet stille, og det kan man se på filmen.
Musikken er hentet på Incompetech music.

Den stygge andungen

Filmen kan også ses på Youtube.

I den siste lærerplanen for Grunnskolen, Kunnskapsløftet, er det under norskfaget kommet inn et begrep som kalles sammensatte tekster. For alle årstrinn er begrepet kommet inn som et eget hovedområde i faget. Vi kan lese i LK-06 at "hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk..."(Utdanningsdirektoratet, 2012).

Gratisverktøyet Windows Live Movie Maker er et program som man kan bruke til å utforme slike sammensatte tekster. I dette programmet kan det lages video og animasjonsfilmer.

Jeg har valgt å lage eventyret "Den stygge andungen" som en slags tegneserie gjennom bruk av Windowa live Movie Maker. 

De fleste bildene som er blitt brukt, har jeg selv tatt med et digitalt kamera. De resterende har jeg hentet fra nettstedet Flickr. Det opphavsrettslige skal derfor være i orden. Musikken fant jeg på ccmixter.

Windows Live Movie Maker er et enkelt program å bruke. Bildene som skal brukes, lastes opp fra maskinen. Deretter kan tekst og musikk legges til og redigeres. Det finnes flere muligheter for overganger mellom bildene og ulike effekter som kan tilføyes, slik at filmen får mer liv. Under "visuelle effekter" fant jeg en mulighet for å gi fotografiene et mer tegnet preg. Ellers valgte jeg å bruke så få effekter som mulig, fordi jeg opplevde at disse kunne forstyrre tekstens budskap. 

Vi finner disse kompetansemålene for sammensatte tekster i LK-06:

4. årstrinn: Lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde

7. årstrinn: Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

10. årstrinn: Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster

Filmen jeg har laget, mener jeg kunne vært produsert av elever på mellomtrinnet. Movie Maker er som sagt et enkelt program å betjene, og elever på dette nivået vil sannsynligvis ha gode nok digitale ferdigheter til å lage film på denne måten. Det må være viktig at elever samarbeider om dette, slik at mindre kompetente, kan lære av de som kan mer.

Windows Live Movie Maker kan selvfølgelig også benyttes til å lage filmer med elever på småskoletrinnet, men da mener jeg det må være læreren som lager selve filmen. Elevene kan bidra med å dikte historien og velge passende effekter, musikk osv til den. For de små kan det være lærerikt å lage reportasjer fra turer klassen/trinnet har vært på. Da kan man fokusere på bildenes/historiens begynnelse, rekkefølge og slutt. Et læringsmål kan også være at elevene skal kunne lage hele setninger med punktum og stor bokstav. Elevene skal videre få erfaring med å vurdere om bilder, tekst og lyd passer sammen.

Filmene som blir laget i dette programmet, kan publiseres på YouTube, Skydrive eller Facebook. At elevenes arbeider skal publiseres enten offentlig på en av disse sosiale mediene, eller på en lukket arena som skolens læringsplattform, mener jeg vil være en motivasjonsfaktor for elevene under arbeidets gang.

_____________________________________________________________________________

Utdanningsdirektoratet (2012): Læreplan i norsk. http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158731&v=5&s=3&hoid=158759 Lest på verdensveven 26.01.12 

Windows Live Movie Maker

Denne uken har satt meg inn i Windows Live Movie Maker, som er et gratisprogram som finnes på de fleste skolemaskiner. Programmet kan brukes til å lage sammensatte tekster. Bildene har jeg opphavsretten til, og musikken er hentet på ccmixter. 

Jeg har lagt filmen ut på YouTube! Tenk hva jeg lærer dette året! Du kan se den her:

Denne filmen fant jeg på YouTube og er blitt laget i en barnehage. Og denne er laget av en 6. klasse. Dette er eksempler på animasjonsfilmer. Morsomt å se hva slags sammensatte tekster som faktisk kan lages.

Kommentar til pedershe innlegg om IKT i klasserommet

Jeg har skrevet en kommentar til pedershe sitt innlegg om IKT-arbeidet på PILOT-skolen vi leste om i ukens leksjon. Det var et interessant innlegg, som ga en god oppsummering av de ulike suksessfaktorene som lå til grunn for skolens resultater. Jeg har her valgt å fokusere på læreres holdninger i forhold til å gå inn i det ukjente terrenget, som den digitale verdenen kan være for mange.

Her kan du lese mitt innlegg:

http://pedershe.blogspot.com/2012/02/uke-7-ikt-i-klasserommet.html#comment-form

Godt læringsutbytte!

I denne leksjonen har jeg lært å bruke flere digitale verktøy som kan lastes ned gratis fra nettet.
Programmene jeg har satt meg best inn i, er Photopeach, Jing, Voki, Wordle og Skype.

Jeg satte meg først inn i Jing. Dette programmet ble jeg begeistret for. Ved hjelp av dette verktøyet kan man lage små instruksjonsvideoer. Dette kan brukes når en for eksempel skal presentere et nytt digitalt program for elever. Jing brukte jeg for å lage en presentasjon av Photopeach, et program som kan brukes om du vil lage slideshows. Filmen kan du se her:

Programmet Voki fikk jeg en grundig presentasjon av ved å se på Maritle sin film på fellesdokumentet på google.docs. På denne måten fikk jeg erfart hvor nyttig Jing er i forhold til å lage gode presentasjoner som andre kan lære av.

Skype bruker jeg selv når jeg skal kommunisere med venner og familie. Det er min datakyndige sønn som har satt opp kontoen for meg. Derfor kunne jeg lite om programmet utover det å ringe og å skrive meldinger. Nancyn ga meg en god innføring i dette programmet gjennom sin instruksjonsvideo.

Wordle hadde jeg lært å bruke tidligere. Nå ble jeg minnet om dette programmet, og jeg fikk inspirasjon til å bruke det i læringsarbeidet på skolen. Kanskje kan man lage slike ordskyer i forbindelse med innlæring av gloser, høyfrekvente ord eller i arbeidet rundt ordklasser.

Å bli "tvunget" til å prøve ut ulike programmer er et tidkrevende, men svært så lærerikt arbeid. Dette er et eksempel på hvor godt man lærer gjennom "Learning by doing". Denne erfaringen bør vi lærere ta med oss inn i praksisen vår.

Nye digitale verktøy

Jeg har lekt meg litt med Wordle og Jing. Dette har jeg bare brukt noen minutter på, så kvaliteten på innlesingen på Jing er ikke veldig god. For voksne damer som meg, er det vanskelig å spille med piltastene samtidig som jeg skal snakke. Multitasking er ikke min streke side:)
Jing må være et spennende verktøy å bruke for å lære elevene nye digitale programmer. Læreren kan ta opp videoen, legge den ut på skolens digitale plattform, og foreldre og barn kan lære seg programmene hjemme.                                                                
Her ser du min lille instruksjonsfilm:                                      

Vil du se "ordskyen" jeg laget, klikk deg inn på Wordle.

Kommentar til innlegg om barn og digitale arenaer.

Jeg har kommentert innlegget om barn og unges digitale arenaer, som nancyn har skrevet:
Det kan du lese her:

http://nancyn-nancy.blogspot.com/2012/02/barn-og-unges-digitale-arena.html?showComment=1329068737308#c5581677674862314451

Et slags eventyr om ungdommer og bruken av digitale medier

”Det var en gang en familie som besto av mor, far og fem ”mine og dine” barn. I den perioden vi møter denne familien, går et barn på ungdomsskolen, to går på videregående og de to eldste studerer ved høgskoler. I huset hvor denne familien bodde, fantes det fire tv-apparater, to DVD-spillere, en Playstation og opp til flere datamaskiner. Maskinene var knyttet opp mot internett. Mor og far disponerte en bærbar maskin, og alle barna hadde egne maskiner som de trengte til skolearbeidet sitt. I og med at tilgangen til TV og datamaskiner var stor, kunne alle familiemedlemmene benytte disse mediene på egne rom. Mediebruken var flyttet ut fra fellesrommet og inn på barnas individuelle arenaer.

Mor og far brukte datamaskinen til å lese nyheter, søke informasjon og sende e-post. Mor var også medlem av Facebook, et sosialt nettverk som av henne ble brukt til å holde kontakt med nære og fjerne venner. Datakompetansen til foreldrene var på et greit nivå, samtidig opplevde de at barna hadde mye større kompetanse enn dem selv. Barna måtte stadig hjelpe sine foreldre slik at de kunne bruke det digitale mediet på best mulig måte.

Fire av barna var sosiale i den forstand at de hadde mange venner som de kunne møte fysisk i ulike sammenhenger. Det femte barnet strevde med å holde på sosiale kontakter, og i ungdomsskolealder satt han mye alene på gutterommet. Der hadde han stor glede av datamaskinen sin. Samtidig var foreldrenes bekymret fordi han brukte mange timer foran skjermen. De første årene brukte han mye tid på spill. Han spilte strategiske spill online, hvor han deltok i ”klaner”. Det vil si at han spilte på lag med andre deltakere i spillet. Han satt med mikrofon og hodetelefoner og kommuniserte med dem han spilt mot. Gutten opplevde at han hadde venner i det virtuelle rommet, noe som døyvet følelsen av den faktiske ensomheten.

Foreldrene var også bekymret fordi dette lagspillet ofte startet sent på kvelden når gutten egentlig skulle legge seg. Dette var utgangspunktet for mange vanskelige oppgjør mellom foreldre og barn. I og med at gutten hadde maskin på eget rom og bedre datakunnskaper enn sine foreldre, var det vanskelig å kontrollere guttens spillvaner. Å stenge nettet og ta fra gutten muligheten til å spille, var også lite tilfredsstillende. Gutten opplevde virkelig at de han møtte på nettet, var hans venner. Dette var det vanskelig å ta ifra ham. Foreldrene prøvde også å komme gutten i møte ved å vise interesse for det han holdt på med, og gi ham anerkjennelse for god digital kompetanse. Det var tross alt på denne arenaen han har opplevd de gode mestringsopplevelsene.

Gutten i familien ble et eksempel på at ungdommer som mangler sosiale kontakter, kan ende opp med å bruke mye av sin tid i den virtuelle verden. De fire andre barna i familien var eksempler på det motsatte. Dette var ungdommer som var sosiale på begge arenaer, både i det å gjøre ting sammen med venner, men også som deltakere i det sosiale nettsamfunnet. Disse fire var storforbrukere av digitale medier i form av TV, datamaskiner og mobiltelefoner. De brukte mye tid på det sosiale nettsamfunnet Facebook. De satt også kontinuerlig med sine smarttelefoner ved sin side, og det ”plinget” inn meldinger til alle døgnets tider. Forskjellen mellom disse fire og den første gutten, var at det sosiale livet på nett-samfunnene, ikke erstattet deres naturlige omgang med venner. Mediene ble bare et tillegg til den allerede pågående sosiale kontakten de hadde med vennene sine. For gutten ble nettsamfunnet en stor del av hans sosiale liv.”

Denne lille historien er fortalt som et slags eventyr, men er egentlig en fortelling fra det virkelige liv. Min kjennskap til denne familien gir meg et godt fortolkningsgrunnlag når jeg leser om forskning og teorier i studiets fagbøker. Vi kan lese at barn som er aktive i forhold til mediebruk, også som oftest er aktive på flere andre arenaer også (Tønnessen, 2007, s. 17-18).  Dette stemmer med de fire sosiale barna i denne fortellingen og deres medieforbruk. Hagen og Wold viser til undersøkelser som sier at det er de mest sosiale, som er storforbrukere av digitale medier (Hagen og Wold, 2009, s. 103).  For barn som strever på ulikt vis i livene sine, kan for eksempel spillaktiviteter på nett bli mer dominerende enn godt er (Hagen og Wold, 2009, s. 106). Her gjenkjenner jeg gutten i historien som bruker omtrent alle sine våkne timer på spill. Det hører med til fortellingne at han dropper ut av videregående skole i denne perioden.

Historien om denne gutten ender godt. Etter hvert gikk han bort fra spill og begynte å lære seg programmering. Nå går han på teknologisk høgskole og driver med det han liker aller best, nemlig datateknologi og programmenes oppbygging. Han er et eksempel på at den kompetansen som blir tilegnet på gutterommet, faktisk kan brukes i utdanning - og jobbsammenheng. Gjennom sin interesse har han etter hvert også møtt andre med samme lidenskap, og disse kan han også møte i det fysiske rom. Denne gutten har også blitt rimelig god i muntlig og skriftlig engelsk , da han har chattet og skrevet mye med ungdommer fra andre land over nettet. Sine leseferdigheter har han også bedret via lesing på skjerm. Dette støtter opp om forskning som sier at det som skjer på nett i form av lek og fritidssysler, kan gi resultater i form av økte ferdigheter innenfor mer ”godkjente” aktiviteter (Hagen og Wold, 2009, s. 92).

Til slutt vil jeg i dette blogginnlegget benytte anledningen til å forfekte at skolen må ta elevenes dataferdigheter og kompetanse på alvor. I forhold til dette er det etter min mening viktig at skolen prøver å holde tritt og ikke er ”bakstreverske”. Digitale medier er kommet for å bli, barna våre er allerede kompetente brukere. Skolens aktører må ta dette innover seg, bedre sin egen digital kompetanse og begynne å utnytte dette mediet til fulle i undervisningssammenheng.
 _____________________________________________________________________________

Hagen, I og Wold, T (2009): Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. Samlaget, Oslo

Tønnessen, E.S (2007): Generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget, Oslo

Kommentar til innlegg om tilpasset undervisning

Pedershe har skrevet et interessant innlegg om tilpasset undervisning. Han har skrevet litt generelt om differensiering, men også trukket inn bruken av digitale verktøy. Han henviser til forskjellige spill som gir ulike utfordringer til elevene. Jeg skulle gjerne visst hvilke spill han tenker på i denne sammenhengen. Dette håper jeg han kan komme tilbake til i et annet innlegg:)

Her er linken til kommentaren min:

http://pedershe.blogspot.com/2012/01/uke-5-digitale-verkty-og-tilpasset.html?showComment=1328440526851#c6610005134896630515

Stasjonsundervisning og IKT

På skolen jeg arbeider på, har vi i flere år arbeidet etter stasjonsarbeidmodellen på 1. - 4. trinn. Dette innebærer at vi to ganger i uken deler elevene opp i fem grupper. Hver gruppe starter på en stasjon, og i løpet av arbeidsøkten skal de ha vært innom alle stasjonene. En stasjon er lærerstyrt, de andre skal være selvgående. På den lærerstyrte stasjonen arbeides det stort sett med veiledet lesing, samtidig kan lærerne velge å legge inn regning eller engelsk ved behov. Ideelt sett skal arbeidsoppgavene på alle stasjonene være differensierte, slik at elevene får arbeide med oppgaver tilpasset eget nivå.

På en stasjon jobbes det på datamaskiner. Vi har fem maskiner i hvert klasserom, slik at elevene kan sitte ved hver sin. Elevene har også anledning til å høre lyd via hodetelefoner. Det er som regel, pedagogiske programmer det arbeides med på denne stasjonen. Forlagene har mange gode nettsider, hvor elevene kan øve mer på det som er tema i fagbøkene.

Til dette formålet finner lærerne programmer gjennom nettportalen moava.no. Her finner vi  de mest brukte nettsidene for de ulike alderstrinnene samlet. Læreren har på forhånd bestemt hvilke programmer elevene skal arbeide med på datastasjonen. I og med at læreren er "låst" på sin stasjon, er det viktig at elevene etterkommer lærerens bestemmelse. Dette arbeidet skal også være målstyrt fra lærerens side, elevene skal ikke sitte å leke seg med unyttige oppgaver.

For at elevene skal kunne bruke programmene på best mulig måte, har de fått en grundig gjennomgang av programmets innhold og muligheter av skolens IKT-lærer. På vår skole er det blitt satt av ressurser til en lærer som tar seg av en del av elevenes IKT-opplæring. En dag i uken deles klassene i to, en del er hos kontaktlærer, den andre delen får opplæring på skolens datarom. For de yngste elevene, har opplæring i pedagogiske programmer som skal brukes på stasjoner, blitt prioritert. Da opplever vi at elevene har mye større utbytte av programmene når de i etterkant sitter med disse på egenhånd.

Flere programmer er utarbeidet slik at de gir elevene mulighet til å jobbe på ulike nivåer. Særlig synes jeg dette gjelder for regneprogrammer. Eksempelvis kan jeg nevne Aschehougs side Matemagisk. Den finnes på Lokus123.no. Her kan elevene velge mellom nivå 1, 2 eller 3. Noen arbeider lenge på nivå 1, mens andre kan starte rett på det siste nivået. På matematikk.org finner vi Regnemesteren. Utfordringen her er å begynne på det laveste nivået og så arbeide seg oppover i systemet. Dette programmet har jeg erfart virker svært motiverende på elever med god matematikkforståelse. Det ligger et konkurranseaspekt i programmet, som "trigger" nettopp disse elevene.

Jeg opplever det vanskeligere å finne differensiert oppgaver i programmer som skal fremme elevenes lese- og skriveutvikling. Programmer som tar for seg den grunnleggende bokstavinnlæringen eller ulike språklige elementer, virker mindre fleksible i sin utforming enn regneprogrammene. Kanskje ligger dette i fagenes natur, det er en klarere progresjon i matematikk enn i norskfaget. Jeg kan likevel nevne Cappelens ABC, abc.cappelendamm.no, som har delt inn oppgavene i tre vanskelighetsgrader. Min erfaring tilsier at det finnes flere programmer som kan være til hjelp for elever som strever, men det er vanskeligere å finne gode sider for de som allerede har kommet langt i leseutviklingen.

Som "leselærer" vil jeg tilslutt anbefale stasjonsarbeid som en god måte å organisere elevenes arbeidsøkt på. Dersom en ønsker å drive med veiledet lesing som metode i leseopplæringen (noe en bør gjøre i følge nyere leseforskning), er denne organiseringen fin i forhold til å kunne sitte med en liten gruppe om gangen. Da får læreren god anledning til å veilede elevene i å bruke effektive og nyttige lesestrategier.

Kommentar til blogg om tankekart

Jeg har kommentert maritle sitt blogginnlegg om tankekart. Det er interessant å se eksempler på bruk av dette verktøyet i småskolen. Jeg tror at dersom elever lærer å bruke ulike tenkeverktøy allerede i løpet av de første skoleårene, vil dette bli naturlige verktøy å bruke også på høyere trinn når fagstoffet blir mer krevende å tilegne seg.

Her kan du lese kommentaren min:

http://maritle.blogspot.com/2012/01/tankekart.html?showComment=1327866676989#c9124193440257444657

Tankekart

Jeg har hatt en liten "brainstorming" for meg selv rundt fordeler/ulemper ved bruken av sosiale medier i skolesammenheng. Til dette har jeg brukt tenkeverktøyet "Mindomo".

Det var lett å sette seg inn i dette verktøyet. Jeg er vant til å bruke tankekart, både i klasseundervisning og til  egne forberedelser før undervisning, møter, oppgaveskriving osv. Tidligere har jeg alltid brukt papir og blyant til dette arbeidet. Nå vet jeg at det heretter skal foregå digitalt: Det blir jo så fint og oversiktlig!

Den eneste ulempen jeg opplevde underveis, var at "tankeboksene" hoppet litt rundt. De ville ikke ligge der jeg ville!

Her er linken:

http://www.mindomo.com/view.htm?m=2d75f12383864adbaa775cdee9c7f138

26.01.12: Prøvde meg på et tankekart på Xmind også. Opplevde at dette verktøyet  var enklere å bruke enn Mindomo. Hva tenker dere andre om det?

Her kan du (forhåpentligvis) se det nye tankekartet:

http://www.xmind.net/share/ellenda/leselos/

Dette tankekartet er tenkt brukt i en presentasjon av kartleggingsverktøyet LESELOS. LESELOS er utarbeidet av Lesesenteret i Stavanger og brukes til observasjon av elevers lesekompetanse. Skolen som jeg arbeider på, skal ta dette verktøyet i bruk i løpet av våren.

I tillegg til å være et kartleggingsverktøy, fungerer LESELOS også som en veileder til hvordan hjelpe elevene videre i deres leseutvikling. Tankekart blir her presentert som en av flere strategier elevene kan bruke for å organisere innholdet i en fagtekst. Dette skal hjelpe elevene til å forstå og huske viktige momenter fra teksten.

Wiki

Her er linken til min personlige wiki: http://ellendah1.wikispaces.com/

Der finner du en link til Gruppe1 sin gruppewiki. Vi har vurdert nettsamfunnene Del og bruk, Facebook og Wikispaces.

Kommentar til Birgittes blogg

Link til min kommentar:

http://birgitkr.blogspot.com/2012/01/sosiale-medier-i-skolen.html?showComment=1327160619303#c4875537765407564386

Nettmobbing

Les hva en ungdom sier om nettmobbing på SiD, Aftenposten 21.01.12:

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Et-tastetrykk-unna-sjikanen-6745899.html#.Txqu4W87quw

Wordfeud

I går kveld satt min stedatter og spilte Wordfeud (scrabble) på mobilen sin. Det viste seg at hun spilte mot en gutt i Cambridge, England. Dette innebar at hun måtte legge engelske ord for å få poeng. I tillegg har denne appen en chattefunksjon, som hun brukte for å kommunisere med denne gutten. Igjen måtte hun bruke sine engelskkunnskaper. Dette må være et glimrende eksempel på at sosiale medier kan brukes til læring. Jeg mener dette spillet også kan gå under begrepet sosiale medier, i og med at det kan foregå en toveiskommunikasjon her.
Kan dette spillet brukes i undervisningen på høyere klassetrinn? Noen som har erfaring?

Her er en lenke du kan følge hvis du vil bli god i Wordfeud:
http://www.aftenposten.no/kultur/Slik-blir-du-best-i-Wordfeud-6739250.html#.TxMSUG87quw

Sosiale nettsamfunn

Godt Nytt År, alle sammen, da er vi i gang med DKL102!

Tema for de to første ukene er ”sosial web”.  Jeg har lest litt litteratur i jula, og ut ifra det jeg leste, fikk jeg en fornemmelse av at Facebook og andre sosiale nettsteder ville komme i fokus i løpet av dette studiet. Naturlig nok det, i og med at dette er nettsamfunn som så mange, både unge og voksne, er en del av i dag. Nå har jeg måttet melde meg inn selv!

Egentlig har jeg vært ganske negativ til sosiale medier som blant annet Facebook. Jeg har tenkt at bruken av sosial web er en aktivitet som tar for mye tid, og at for eksempel ungdom blir mindre sosiale (i fysisk forstand). Det har vært nyttig å lese faglitteratur for å tilegne meg et mer nyansert bilde av det hele.  Artiklene ”Vil du laste ned Web 2.0 – delekulturen som forandrer samfunnet” og ”Sosial web og læring” som ble anbefalt i denne ukens leksjon, var spesielt interessante og informative. Jeg opplever at jeg er i ferd med å endre holding fra å synes bruken av sosial web er en unyttig og intetsigende aktivitet, til å se verdien av den delekulturen som faktisk er en vesentlig del av de ulike sosiale mediene.

Vi blir bedt om i refleksjonsoppgave 1 om å si noe om hva vi legger i begrepene ”prosument” eller ”produser”. Min tolkning av begrepene tar utgangspunkt i det jeg har lest i de to artiklene jeg nevner ovenfor. Jeg tenker at ”pro” er en forkortelse av ordet produsent, og ”sument” er en del av ordet konsument. Det vil si at er man på sosiale medier, vil det være muligheter for både å opptre som produsent og konsument. Kanskje produserer deltakeren en blogg som andre kan lese og få informasjon gjennom, eller det leses en blogg som er interessant for deltakeren. Det kan legges ut bilder, musikk, lenker til lesbare nettsider, vitser, fagstoff etc. ”Produser” velger jeg å tolke omtrent på samme måte: ”Pro” står for produsent, og ”user” mener jeg må være det engelske ordet for ”bruker”. Deltakeren av et sosialt medium vil både produsere og bruke det som legges ut av informasjon på disse nettsamfunnene.

Jeg har denne uken meldt meg inn i Facebook, Twitter og Del og bruk. Del og bruk ser jeg er et nettsted for lærere som er opptatt av IKT i skolesammenheng. Her kan man lære av andre mer kompetente mediebrukere, og en kan legge ut bidrag som andre kan lære av. På vår skole har vi akkurat tatt i bruk Its learning. Jeg ser at det er en egen gruppe på Del og bruk som delere informasjon om bruken av denne læringsplattformen. Jeg ser at dette kan være et nyttig nettsted å følge med på, og tenker å anbefale denne arenaen for mine kollegaer.

Når det gjelder å bruke sosiale medier i undervisningssammenheng, tenker jeg dette må vurderes ut ifra skoleslag. Selv arbeider jeg stort sett kun med de yngste elevene i barneskolen. Her ser jeg det liten nytteverdi i å bruke slike nettsamfunn vi snakker om her. Derimot kan jeg se nytteverdien for de eldste elevene på skolen vår og selvfølgelig oppover på ungdomsskolen og videregående. Jeg vil komme med noen eksempler på hvordan jeg tenker dette brukt.

I ”Utdanning” som utgis av Utdanningsforbundet, står det denne uken en artikkel om bruken av sosial medier. Her kan vi lese om Mary Joyce som er på besøk i Norge for å fortelle om bruken av sosiale medier under Barack Obamas valgkamp (Utdanning, 2012,s.22). Da jeg leste om Obamas aktive bruk av sosial medier, tenkte jeg at det må kunne være nyttig i en samfunnsfagklasse på videregående skole, å ta utgangpunkt i ulike politikeres ”twitring” rundt ulike temaer for videre diskusjon og blogginnlegg. Jeg vet og ser at Stoltenberg er en aktiv bruker av Twitter. Å følge med på hans innlegg kan være startskuddet for gode debatter og videre produksjon av blogginnlegg på høyere klassetrinn.

Jeg har en venninne som har bestemt seg for å leve et enklere liv med lavere forbruk, både for å spare penger, leve et liv med mindre materialistisk fokus og ikke minst for å produsere mindre søppel (miljøhensyn). Hennes blogg kan du finne på http://smroesok.blogspot.com hvis du er interessert i å lese mer om dette. Jeg mener at man med utgangspunkt i en slik blogg, må kunne få mange spennende debatter i ungdomsskolen og videre oppover på trinn. På liknende måter kan elevene skrive blogger ut fra et gitt tema som læreren finner hensiktsmessig i forhold til mål for undervisningen.

På samme måte kan nyheter brukes i en slik sammenheng. Fra mine barn gikk i 7.klasse, har de og deres medelever fått i oppgave å finne ukens nyhet som skulle presenteres for klassen (på omgang). Dette tenker jeg nå kan gjøres på nett ut ifra tanken om sosiale medier som læringsarena. Her kan spennende blogger skrives og kommenteres ut ifra kriterier om at alle må produsere tekst og kommentere andres innlegg.

Nå har jeg skrevet mest om positive sider og gode muligheter som ligger i disse sosiale nettsidene. Slik blir det når en akkurat har oppdaget de spennende sidene ved for eksempel Twitter, Facebook og Del og bruk. (Facebook anser jeg fremdeles i stor grad som en arena for sosialt ”samvær”). Selvfølgelig er det ulemper og faremomenter rundt dette å bruke sosiale medier i undervisningen. Jeg tenker noe av dette kan forebygges gjennom at læreren holder en viss kontroll på det som skrives av elevene. Graden av seriøsitet på innleggene bør følges med på av læreren, og holdningsskapende arbeid bør vektlegges i undervisningen.

Forsknings - og kompetansenettverk for IT i utdanning, 2012: Sosial web og læring. www.itu.no lest på verdensveven 15.01.12

Kløvstad, V og Storsul, T, 2009: Vil du laste ned Web 2.0 – delekulturen forandre samfunnet. I: Delte meninger: http://deltemeninger.no/-/page/show/2807_vil-du-laste-ned-web-2-0 lest på verdensveven 15.01.12

 Rud, M, 2012: Lærer opp digitale aktivister. I: Utdanning 1, 13.01.12.