På skolen jeg arbeider på, har vi i flere år arbeidet etter stasjonsarbeidmodellen på 1. - 4. trinn. Dette innebærer at vi to ganger i uken deler elevene opp i fem grupper. Hver gruppe starter på en stasjon, og i løpet av arbeidsøkten skal de ha vært innom alle stasjonene. En stasjon er lærerstyrt, de andre skal være selvgående. På den lærerstyrte stasjonen arbeides det stort sett med veiledet lesing, samtidig kan lærerne velge å legge inn regning eller engelsk ved behov. Ideelt sett skal arbeidsoppgavene på alle stasjonene være differensierte, slik at elevene får arbeide med oppgaver tilpasset eget nivå.
På en stasjon jobbes det på datamaskiner. Vi har fem maskiner i hvert klasserom, slik at elevene kan sitte ved hver sin. Elevene har også anledning til å høre lyd via hodetelefoner. Det er som regel, pedagogiske programmer det arbeides med på denne stasjonen. Forlagene har mange gode nettsider, hvor elevene kan øve mer på det som er tema i fagbøkene.
Til dette formålet finner lærerne programmer gjennom nettportalen moava.no. Her finner vi de mest brukte nettsidene for de ulike alderstrinnene samlet. Læreren har på forhånd bestemt hvilke programmer elevene skal arbeide med på datastasjonen. I og med at læreren er "låst" på sin stasjon, er det viktig at elevene etterkommer lærerens bestemmelse. Dette arbeidet skal også være målstyrt fra lærerens side, elevene skal ikke sitte å leke seg med unyttige oppgaver.
For at elevene skal kunne bruke programmene på best mulig måte, har de fått en grundig gjennomgang av programmets innhold og muligheter av skolens IKT-lærer. På vår skole er det blitt satt av ressurser til en lærer som tar seg av en del av elevenes IKT-opplæring. En dag i uken deles klassene i to, en del er hos kontaktlærer, den andre delen får opplæring på skolens datarom. For de yngste elevene, har opplæring i pedagogiske programmer som skal brukes på stasjoner, blitt prioritert. Da opplever vi at elevene har mye større utbytte av programmene når de i etterkant sitter med disse på egenhånd.
Flere programmer er utarbeidet slik at de gir elevene mulighet til å jobbe på ulike nivåer. Særlig synes jeg dette gjelder for regneprogrammer. Eksempelvis kan jeg nevne Aschehougs side Matemagisk. Den finnes på Lokus123.no. Her kan elevene velge mellom nivå 1, 2 eller 3. Noen arbeider lenge på nivå 1, mens andre kan starte rett på det siste nivået. På matematikk.org finner vi Regnemesteren. Utfordringen her er å begynne på det laveste nivået og så arbeide seg oppover i systemet. Dette programmet har jeg erfart virker svært motiverende på elever med god matematikkforståelse. Det ligger et konkurranseaspekt i programmet, som "trigger" nettopp disse elevene.
Jeg opplever det vanskeligere å finne differensiert oppgaver i programmer som skal fremme elevenes lese- og skriveutvikling. Programmer som tar for seg den grunnleggende bokstavinnlæringen eller ulike språklige elementer, virker mindre fleksible i sin utforming enn regneprogrammene. Kanskje ligger dette i fagenes natur, det er en klarere progresjon i matematikk enn i norskfaget. Jeg kan likevel nevne Cappelens ABC, abc.cappelendamm.no, som har delt inn oppgavene i tre vanskelighetsgrader. Min erfaring tilsier at det finnes flere programmer som kan være til hjelp for elever som strever, men det er vanskeligere å finne gode sider for de som allerede har kommet langt i leseutviklingen.
Som "leselærer" vil jeg tilslutt anbefale stasjonsarbeid som en god måte å organisere elevenes arbeidsøkt på. Dersom en ønsker å drive med veiledet lesing som metode i leseopplæringen (noe en bør gjøre i følge nyere leseforskning), er denne organiseringen fin i forhold til å kunne sitte med en liten gruppe om gangen. Da får læreren god anledning til å veilede elevene i å bruke effektive og nyttige lesestrategier.
Jeg leste innlegget ditt med stor interesse. Jeg synes du forklarer på en god og tydelig måte hvordan stasjonsundervisning foregår. Jeg ble svært imponert over å lese om en egen IKT-ansvarlig ved skolen deres som lærer opp faste elevgrupper én dag i uken slik at alle kan få bedre utbytte av de pedagogiske programmene. At elvene på datastasjonen er selvdrevne gjør at lærer får større ro med veiledet lesing og slipper å hjelpe til med eventuelle navigeringsproblemer. Elevene i alle grupper kan hjelpe hverandre og utøve legitim perifer deltakelse seg i mellom, ((Høiland & Wølner). I et godt klassemiljø skulle alle i denne organiseringen ha mulighet til å finne noe for sitt nivå og noe å strekke seg etter.
SvarSlettDet var også fint å bli minnet om moava.no. En lærebokside som jeg ofte har brukt i leseopplæring eller i norsklæring for ikke-norsktalende elever, er Gyldendals Safaribøker. Her finner man lesetilbud for alle trinn i barneskolen, men med mest variasjon å finne for 1. – 2. klasse. Mange tekster er lest inn og kan lyttes til, med fargeindikering på ord i teksten som leses opp. Man kan velge hastighet, bokmål eller nynorsk, små eller store bokstaver. Grafikken er klar og tydelig, den inneholder noen enkle spill og noe fagstoff til læreren. Nettsiden er gratis tilgjengelig og uten pålogging. Den er lett å bruke både hjemme og på skolen.
Høiland, T. & Wølner, T.A. (2007). Fra digital ferdighet til kompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk
http://web2.gyldendal.no/cims2html/default.ashx?template=grunnskolemarked&projectId=70&nick=safari_marked&menuId=10595
Jeg syntes det var spennende å lese om denne måten å jobbe på. Jeg er helt enig at det er viktig å prioritere slik at man får arbeidet med mindre grupper elever. Når man bare har 5 elever sier det seg selv at det vil være lettere å kunne følge opp disse på en bedre måte. Det blir ikke mange minuttene per elev, men allikevel tror jeg elevene vil føle seg mer sett på denne måten. Det eneste jeg er litt skeptisk til er at det er så mange selvstyrte stasjoner. Jeg har selv vært borti arbeid med stasjonsundervisning og min erfaring er at der tar en god stund før elevene har utarbeidet nok selvdisiplin til at disse stasjonen skal kunne flyte av seg selv. Vi var så heldige at vi hadde assistent inne som kunne sirkulere litt rundt på de selvstyrte stasjonen og stramme inn der det var i ferd med å gli ut. Uten denne assistenten kunne det fort blitt kaos. I tillegg kunne elevene spørre assistenten dersom de lurte på noe. Dette gjorde at læreren kunne ha 100 prosent fokus på sin gruppe hele tiden. Klassen jeg var i gikk i 1. klasse og jeg tror nok det at når disse elevene begynte i 2. 3. og 4. Klasse var stasjonsarbeid så kjent for de at det gikk lettere.
SvarSlettJeg må også si at jeg er imponert over IKT satsingen til skolen din. En egen IKT lærer var noe alle skoler burde satset på.
Lykke til videre med stasjonsarbeidet!