Personvern og opphavsrett

Klassebilder legges ikke ut på vår skoles hjemmeside. Dette fordi vi må  ta hensyn til både personvern og opphavsrett. For det første kan det være barn på bildet hvor vi ikke har samtykke fra foreldre i forhold til publisering. For det andre kan vi ikke legge ut bilder hvor fotografen har opphavsrett til bildene.

På vår skole legger de ulike trinnene ut bilder fra turer og spesielle aktiviteter de har vært med på. Det lærerne likevel passer på, er å sjekke ut om alle barna som er på bildene, er klargjort i forhold til samtykke fra foreldrene. Har vi tillatelse fra foreldrene om å legge ut bilder av deres barn, kan vi publisere bilder hvor barna kan gjenkjennes. Har vi ikke samtykke, kan barna fremdeles avbildes, men ansiktene må ikke være synlige. Som regel, velger vi å ikke publisere slike bilder.

Vi sender ut et skjema som må fylles ut, til foreldrene til barn i første klasse. Her må de ta stilling til å om bilder av deres barn, kan legges ut for eksempel på vår hjemmeside. Dette samtykket gjelder fram til foreldrene gir beskjed om noe annet. På dette skjemaet får de opplysninger om formålet med bruken av bildene og hvilke regler som gjelder (Åndsverkloven §45c). Ta gjerne en titt på vår hjemmeside. Der finner du skjemaet vi bruker i forbindelse med dette temaet :

http://haslumskole.no/index.phppageID=52&page=Skjemaer

Bruken av regneark i arbeidet med barn som strever med lesing og regning.

I og med at staten de siste årene har satset på tidlig innsats innenfor lese, skrive - og regneopplæringen på 1.-4. trinn, har kommunen jeg arbeider i valgt å opprette 1,5 lærerstilling på hver skole til nettopp dette formålet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Jeg har fått denne stillingen på vår skole, og mitt arbeid er rettet spesielt mot 1. og 2. trinnselever som strever i den grunnleggende opplæringen.

Når jeg skal si noe om regneark og de ulike fagene jeg underviser i, blir det derfor lesing og regning som vil være mitt hovedfokus. Da det er de yngste elevene jeg arbeider med, vil elevene i liten grad bruke verktøyet Excel selv. Jeg ser for meg at regneark vil være et godt hjelpemiddel i min undervisning til å visualisere resultater overfor elevene på.

På vår skole bruker vi repetert lesing som metode i leseopplæringen. Forskning viser at dette er en hensiktsmessig måte å effektivisere elevenes ordavkoding på, noe som også vil bedre elevenes leseflyt (Klinkenberg, 2005, s. 7). Repetert lesing går ut på at elevene leser en tekst så mange ganger, at et bestemt flytkriterium er oppnådd. I dette arbeidet tenker jeg at regneark kan brukes ved at elevens lesehastighet blir registrert og ført opp i en tabell i Excel. I neste omgang kan leseresultatene for hver gjennomlesning illustreres gjennom bruk av søylediagram. På denne måten vil elevene enkelt kunne registrere og få oversikt over sin egen fremgang.

I faget regning kan samme frengangsmåte brukes i forhold til automatisering av ”den lille addisjon – og subtraksjonstabellen”. Etter å ha arbeidet grundig med forståelsesaspektet av addisjon og subtraksjon med tall under ti, bør elevene automatisere alle regnestykker som kan lages til hvert tall (Fauskanger og Vassbø, 2006, s. 7). Dette vil gjøre det enklere for elevene i neste omgang å frigjøre mental energi til mer kompliserte regneoperasjoner. Når jeg har elever på regnekurs, jobber vi med dette. For å sjekke ut om for eksempel tallfamilien til 5 er automatisert (alt som blir 5), tar jeg en liten regneprøve. Denne må kanskje tas flere ganger før resultatet er feilfritt. De ulike prøvene og resultatene kan registreres i Excel på lik måte som resultatene fra den repeterte lesingen.

Dette er to enkle eksempler på hvordan bruke regneark i arbeidet med de yngste elevene. Ved at lærer legger inn resultatene i Excel mens elevene er tilstede, vil de få erfaring med dette digitale verktøyet samtidig som de får nødvendig innsikt i egen læring.

_______________________________________________________________________________

Litteraturliste:

Fauskanger, J og Vassbø, M(2006): Automatisering av addisjons-

og subtraksjonstabellene – eksemplifisert gjennom arbeidet i en 3. klasse. I: Tangenten (2/2006): http://www.caspar.no/tangenten/2006/t-2006-2.pdf. Lest på verdensveven 20.11.11.

Klinkenberg, J. E (2005): Å bedre barns leseflyt, 27 varianter av repetert lesing: Aschehoug

Kunnskapsdepartementet (2006): Stortingsmelding 16 ( 2006 – 2007): http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-.html?id=441395 Lest på verdensveven 20.11.11

”Regnbuelesing” – et effektivt lesekurs for barn som strever med lesing og skriving.

I dette innlegget vil jeg  presentere et lesekursopplegg som vi bruker på vår skole. Grunnen til at jeg skriver om dette under temaet ”digital lyd”, er at bøker som er innlest på lydfil, brukes som en del av undervisningen. Det jeg skriver her, er et utdrag fra en artikkel jeg skrev på høgskolen i Oslo i fjor. Der tok jeg videreutdanning i faget ”Lesing”.

I Stortingsmelding 16 fra 2006, ”Tidlig innsats for livslang læring”, kan vi lese at Kunnskapsdepartementets målsetting er at barnehage og skole tidlig skal kartlegge og sette inn tiltak overfor barn, som står i fare for å utvikle skriftspråksvansker (Kunnskapsdepartementet, 2011). Alle kommuner har fått tilført statlige midler til dette arbeidet. I vår kommune brukes denne ressursen til forsterket opplæring av elever med vansker innenfor grunnleggende lesing, skriving og regning.

Et ekspertteam som skal kurse lærerne i dette arbeidet, er opprettet sentralt i vår kommune. På et av disse kommunale kursene ble jeg presentert for ”Regnbuelesing”, et opplegg som kan brukes i lesekurs, utarbeidet av lærere på en skole i kommunen. Opplegget tar utgangspunkt i ”Rainbow Reading” – metoden fra New Zealand (Elevsiden, 2003-2011). Senere bestemte vi oss for å lage dette materialet på vår skole også.

Til ”Regnbuelesing” brukes de nivådelte småbøkene i Damms leseunivers. Dette er de meningsbærende tekstene som brukes til lesetreningen. Bøkene er fargerike, handler om temaer som engasjerer barn, og de inneholder mye humor og spenning. At elevene blir presentert for tekster som er tilpasset deres lesenivå, er helt avgjørende for motivasjon og mestringsopplevelse (Bråten, 2007). Det som er genialt i dette opplegget, er at alle bøkene er lest inn på lydfiler som er lagt inn på skolens elevmaskiner. Elevene hører teksten opplest flere ganger før de starter med egenlesingen. Videre er det blitt utarbeidet oppgaveark til hver bok. Setninger fra bøkene er blitt skrevet, klippet opp og lagt i konvolutter. Disse skal ”pusles” sammen av elevene, slik at ordene kommer i rett rekkefølge, og setningene blir riktige. Boken, tilhørende oppgaveark og setningene som skal pusles sammen, er blitt lagt i en plastmappe. I denne mappen ligger derfor alt eleven trenger når han han/hun skal begynne å jobbe.

Dersom vi ser på arbeidsprogrammet til ”Regnbuelesing”, finner vi denne arbeidsgangen:

1. Lytting til tekst lest inn på lydfil (3 ganger)
2. Lese boken selv (3 ganger)
3. Lese boken for lærer
4. Arbeid med oppgaveark
5. Pusle setninger
6. Lærersamtale

Hver deloppgave er merket med en av regnbuens farger, derfor navnet ”Regnbuelesing”.

Når eleven hører teksten bli lest opp tre ganger, samtidig som han/hun følger med i boken, vil eleven få gode forkunnskaper og førforståelse om tekstens innhold før eleven skal lese boken selv. Det viser seg at det er avgjørende for leserens muligheter for effektiv avkoding og forståelse av teksten, at tekstens innhold er kjent på forhånd (Bråten, 2007). Dette er en god lesestrategi for lesere på alle nivåer, men kanskje særlig for elever som strever, og som syns det er anstrengende å gå inn i en ny tekst.

Forskning viser også at elever som har lese- og skrivevansker, kan ha et dårligere utviklet ordforråd enn andre barn (Knivsberg og Heber, 2009). Når teksten blir lest høyt for dem, vil de få hjelp av konteksten til å forstå nye ord. På denne måten vil også ordforrådet kunne bedres. Etter tre gangers gjennomlesing er eleven klar for å lese teksten selv. Her kommer elementet repetert lesing inn. Eleven får repetert teksten så mange ganger at lesingen kan foregå med stadig bedre flyt. Det viser seg at repetert lesing er en metode som er effektiv i forhold til å utvikle rask ordavkoding og god leseflyt (Klinkenberg, 2005). Målet er at ukjente ord skal leses mange ganger, slik at de etter hvert blir kjente, og kan gjenkjennes som ordbilder. Da vil avkodingen kunne foregå hurtig og mer nøyaktig. Når teksten leses for lærer, opplever eleven mestring fordi leseflyt er oppnådd.

Når elevene kjenner teksten godt og kan lese den med god flyt, starter arbeidet med oppgavene som skal fremme elevenes språklige bevissthet.

Elever med lese - og skrivevansker får på vår skole tilbud om ”Regnbuelesing” for en periode på seks uker, tre ganger i uken. Foreldrene blir informert om lesekurset, men alt arbeidet foregår på skolen. Elevene som får tilbudet, blir valgt ut etter resultater på kartleggingstester. Den samme testen blir tatt etter kurset for å se om vi oppnår forventet fremgang. Elevene forteller oss at ”Regnbuelesing” er morsomt, og de opplever å mestre da tekstene er tilpasset lesenivået deres. Det er stas å sitte med hodetelefoner på datarommet, og å ”pusle setninger” er favorittaktiviteten. Det at elevene kjenner arbeidets gang, og oppgavene er forutsigbare og selvinstruerende, gjør at lærer frigjøres til lærersamtale og høring av lesing.

Elevene får trening i de tre områdene som de strever mest innenfor; avkoding, forståelse og bruk av lesestrategier og motivasjon. Vi har observert og registrert at elevene som har deltatt på disse kursene, har fått bedre avkodingsferdigheter, leseflyt og leseforståelse.

_________________________________________________________________________________

­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­­

Litteraturliste:

Bråten, Ivar(red) (2007): Leseforståelse. Leseforståelse – komponenter, vansker og tiltak.

I: Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis. Oslo: Cappelen

Elevsiden (2003-2011): http://www.elevsiden.no/lesing/1098249588 Lest på verdensveven 5.11.11

Klinkenberg, Jan Erik (2005): Å bedre barns leseflyt, 27 varianter av repetert lesing: Aschehoug

Knivsberg, Ann-Mari og Heber, Ellen: Lese - og skrivevansker. Fra Teori til IKT - baserte tiltak. Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

Kunnskapsdepartementet (2011): http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/stmeld-nr-16-2006-2007-/6.html?id=441451 Lest på verdensveven 5.11.11