The three billy goat Gruff

Jeg har endret på filmen min når det gjelder musikk. På den første filmen jeg la ut, hadde jeg brukt "Dovregubbens hall" som musikkinnslag. Noe jeg syntes passet godt til en eventyrfilm. Dessverre hadde jeg ikke tenkt på opphavsretten. Nå har jeg hentet musikk fra ccmixter, slik at det formelle skal være i orden. Musikken er valgt ut ifra at dette skal være en litt dramatisk film.

Her er linken til min lille filmsnutt med ny musikk.

https://picasaweb.google.com/112850216605095512594/Filmer?authkey=Gv1sRgCObu_bCa8KO52wE#5676725490960122562

Hovedhensikten med denne øvingsoppgaven tenker jeg må være å få trening i, og å bli kjent med Picasa og Picnik. Picasa er et nedlastbart program hvor man kan organisere og redigere egne fotografier. Gjennom denne klienten kan man også dele bildene sine med andre. Dette kan også gjøres via Picasa nettalbum. Picnik er en applikasjon(nettbasert program) hvor en har mange muligheter til å redigere bilder som hentes fra nettalbumet.

Da jeg bestemte meg for tema til filmen jeg skulle lage i Picasa, hadde jeg elevene på egen skole (barneskole) i bakhodet. Jeg ønsket å være mest mulig praksisnær i min tilnærming dette arbeidet. Gjennom dette studiet har vi lært om digital historiefortelling, en metode som jeg mener må være god å bruke når vi skal lære elevene å lage en sammensatt tekst. Ved å lage film i Picasa, kan elevene lage en tekst hvor bilde, tekst og lyd kombineres.

Jeg valgte å lage en film om eventyret "De tre bukkene bruse" på engelsk. Å lage en slik film kunne vært en arbeidsoppgave for elevene på mellomtrinnet. Målet for undervisningen ville være å lage en sammensatt tekst og å kunne skrive et kjent norsk eventyr på engelsk. Samtidig vil de tilegne seg ferdigheter i å bruke et digitalt kamera og å redigere bildene slik at de passer til tekstens budskap. Ved å arbeide med den sammensatte teksten, vil elevene samtidig få økt sin digitale kompetanse ( Karlsen og Wølner, 2006).

Bildene jeg har tatt til denne filmen, er arrangert ut ifra en flanellograf og tilhørende stoff-figurer. Jeg erfarte at det var vanskelig å lage spennende bilder når motivet var todimensjonalt. Å bruke riktig lys, var også en utfordring. Da var det nyttig å kunne endre på farger og kontraster under redigeringen i Picnik.

Filmen inneholder mange tekstark. Dette er nok til hinder for at seerne skal få den riktige "filmfølelsen". Eventyret blir i for stor grad oppstykket av disse. Samtidig er de nødvendige for å oppnå skrivemålet i faget engelsk. Kanskje hadde vært mer hensiktsmessig å legge tekst direkte på bildene.

Jeg valgte å legge musikk til filmen. Her ville valget falt på " Dovregubbens hall" om jeg kunne. Jeg tenkte at den ville passet godt inn  i forhold til tema. Dessverre ble dette vanskelig i forhold til opphavsretten. I stedet hentet jeg musikk fra ccmixter, en noe dramatisk musikk som understreker den spennende handlingen. Et annet alternativ til lyd ville være å lese inn teksten for eksempel via programmet Audacity, et lydredigeringsprogram som kan lastes ned gratis fra nettet.

Gjennom denne øvingsoppgaven fikk jeg god trening i å bruke både Picasa og Picnik. Det var som sagt også hovedhensikten med arbeidet mitt. På denne måten får vi studenter også erfart hvordan våre digitale ferdigheter bedres mens vi arbeider med de faglige oppgavene!

___________________________________________________________________________

Karlsen, A.V og Wølner T.A(2006): Den femte grunnleggende ferdighet. Portefølje og digitale mapper - et sted for læring. Oslo: Gyldendal Akademisk

Analyse av vinterbilde

                                                                              Fotografi av Wojtek Toman

Dette nydelige fotografiet fant jeg på nettsiden http://www.flickr.com.

Motivet på fotografiet er et vinterlandskap med snø, trær og en elv. Solen står lavt, og trærne kaster lange skygger. Jeg tror derfor at bildet er tatt sent på ettermiddagen.
Fotografen har valgt å fotografere i motlys. Det er dette som gjør at skyggen fra trærne blir så fremtredende i bildet. Dette bidrar også til at bildet blir stemningsfylt. Vi kan fornemme en kjølig, stille og vakker vinterettermiddag langs elven i skogen.
Elvens linjer som går fra venstre mot høyre, antyder "leseretningen" på dette bildet. Seerens øyne blir trukket fra venstre hjørne og mot høyre del av bildet. Her mener jeg vi finner fotografiets hovedmotiv. Trærne som befinner seg på høyre del, utgjør til sammen den største klyngen med trær.
Disse trærne har fått plassering etter tredjedels-regelen. Det vil si at fotografen har valgt å legge hovedmotivet ut mot høyre side, i krysningspunktet mellom de horisontale og de vertikale linjene.
I bildets øverste horisontal-linje (ut ifra tredjedels-regelen), kan vi se landskapets horisont. Når fotografen velger å gjøre dette, er han sannsynligvis opptatt av å formidle ro og harmoni i sitt fotografi.
På fotografiets venstre side finner vi nok et tre. Dette treet er med på å lage en ramme i bildet. På denne måten skaper fotografen et enda større fokus på hovedmotivet.
Treet på bildets venstre kant, er også et mindre objekt enn hovedmotivet. Jeg mener at fotografen har vært bevisst på dette treets posisjon for å kunne skape balanse i bildet. Dette treet gjør slik at bildet ikke "tipper" mot hovedmotivets høyreside.
Lyset fra sola bak skyene og gjenskinnet på elva, er også fremtredende i bildet og er med på å fremheve motivet.

Samskriving og elev-elev-vurdering.

Jeg har erfart samskriving og mappevurdering som metode, som student ved høgskolen i Oslo. I et tidligere blogginnlegg har jeg sagt noe om at dette var en nyttig og lærerik måte å arbeide på for oss voksne studenter.
Som student skulle jeg vurdere medstudenters oppgaver og gi konstruktive tilbakemeldinger, slik at de eventuelt kunne bearbeide tekstene sine.
Slik har jeg derimot aldri arbeidet med egne elever. Jeg mener at dersom jeg skulle gjøre det, må jeg sørge for at  vurderingskriteriene er gitt på forhånd, og at eleven er blitt godt kjent med disse. Slik var det for oss studenter, og vurderingskriteriene var av avgjørende betydning for kvaliteten på tilbakemeldingene vi ga våre medstudenter.
På et kurs om "vurdering for læring" fikk jeg kunnskap om hvordan slike vurderingskriterier kan lages og bli en del av elevenes arbeidsprosess. Foredragsholderne poengterte at elevene selv må være med på å utarbeide kriteriene, for at de skal bli godt nok implementert i det videre arbeidet.
Jeg mener i tråd med dette at dersom elever skal kunne vurdere andre elevers arbeider, må vurderingskriterier være etablert og forstått av elevene. Da først kan elev-elev-vurdering bli en nyttig metode for videre læring.