Den stygge andungen

Filmen kan også ses på Youtube.

I den siste lærerplanen for Grunnskolen, Kunnskapsløftet, er det under norskfaget kommet inn et begrep som kalles sammensatte tekster. For alle årstrinn er begrepet kommet inn som et eget hovedområde i faget. Vi kan lese i LK-06 at "hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet tekstbegrep der tekst kan være satt sammen av skrift, lyd og bilder i et samlet uttrykk..."(Utdanningsdirektoratet, 2012).

Gratisverktøyet Windows Live Movie Maker er et program som man kan bruke til å utforme slike sammensatte tekster. I dette programmet kan det lages video og animasjonsfilmer.

Jeg har valgt å lage eventyret "Den stygge andungen" som en slags tegneserie gjennom bruk av Windowa live Movie Maker. 

De fleste bildene som er blitt brukt, har jeg selv tatt med et digitalt kamera. De resterende har jeg hentet fra nettstedet Flickr. Det opphavsrettslige skal derfor være i orden. Musikken fant jeg på ccmixter.

Windows Live Movie Maker er et enkelt program å bruke. Bildene som skal brukes, lastes opp fra maskinen. Deretter kan tekst og musikk legges til og redigeres. Det finnes flere muligheter for overganger mellom bildene og ulike effekter som kan tilføyes, slik at filmen får mer liv. Under "visuelle effekter" fant jeg en mulighet for å gi fotografiene et mer tegnet preg. Ellers valgte jeg å bruke så få effekter som mulig, fordi jeg opplevde at disse kunne forstyrre tekstens budskap. 

Vi finner disse kompetansemålene for sammensatte tekster i LK-06:

4. årstrinn: Lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde

7. årstrinn: Lage sammensatte tekster med bilder, utsmykninger og varierte skrifttyper til en større helhet, manuelt og ved hjelp av digitale verktøy

10. årstrinn: Bruke ulike medier, kilder og estetiske uttrykk i egne norskfaglige og tverrfaglige tekster

Filmen jeg har laget, mener jeg kunne vært produsert av elever på mellomtrinnet. Movie Maker er som sagt et enkelt program å betjene, og elever på dette nivået vil sannsynligvis ha gode nok digitale ferdigheter til å lage film på denne måten. Det må være viktig at elever samarbeider om dette, slik at mindre kompetente, kan lære av de som kan mer.

Windows Live Movie Maker kan selvfølgelig også benyttes til å lage filmer med elever på småskoletrinnet, men da mener jeg det må være læreren som lager selve filmen. Elevene kan bidra med å dikte historien og velge passende effekter, musikk osv til den. For de små kan det være lærerikt å lage reportasjer fra turer klassen/trinnet har vært på. Da kan man fokusere på bildenes/historiens begynnelse, rekkefølge og slutt. Et læringsmål kan også være at elevene skal kunne lage hele setninger med punktum og stor bokstav. Elevene skal videre få erfaring med å vurdere om bilder, tekst og lyd passer sammen.

Filmene som blir laget i dette programmet, kan publiseres på YouTube, Skydrive eller Facebook. At elevenes arbeider skal publiseres enten offentlig på en av disse sosiale mediene, eller på en lukket arena som skolens læringsplattform, mener jeg vil være en motivasjonsfaktor for elevene under arbeidets gang.

_____________________________________________________________________________

Utdanningsdirektoratet (2012): Læreplan i norsk. http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=158731&v=5&s=3&hoid=158759 Lest på verdensveven 26.01.12 

Windows Live Movie Maker

Denne uken har satt meg inn i Windows Live Movie Maker, som er et gratisprogram som finnes på de fleste skolemaskiner. Programmet kan brukes til å lage sammensatte tekster. Bildene har jeg opphavsretten til, og musikken er hentet på ccmixter. 

Jeg har lagt filmen ut på YouTube! Tenk hva jeg lærer dette året! Du kan se den her:

Denne filmen fant jeg på YouTube og er blitt laget i en barnehage. Og denne er laget av en 6. klasse. Dette er eksempler på animasjonsfilmer. Morsomt å se hva slags sammensatte tekster som faktisk kan lages.

Kommentar til pedershe innlegg om IKT i klasserommet

Jeg har skrevet en kommentar til pedershe sitt innlegg om IKT-arbeidet på PILOT-skolen vi leste om i ukens leksjon. Det var et interessant innlegg, som ga en god oppsummering av de ulike suksessfaktorene som lå til grunn for skolens resultater. Jeg har her valgt å fokusere på læreres holdninger i forhold til å gå inn i det ukjente terrenget, som den digitale verdenen kan være for mange.

Her kan du lese mitt innlegg:

http://pedershe.blogspot.com/2012/02/uke-7-ikt-i-klasserommet.html#comment-form

Godt læringsutbytte!

I denne leksjonen har jeg lært å bruke flere digitale verktøy som kan lastes ned gratis fra nettet.
Programmene jeg har satt meg best inn i, er Photopeach, Jing, Voki, Wordle og Skype.

Jeg satte meg først inn i Jing. Dette programmet ble jeg begeistret for. Ved hjelp av dette verktøyet kan man lage små instruksjonsvideoer. Dette kan brukes når en for eksempel skal presentere et nytt digitalt program for elever. Jing brukte jeg for å lage en presentasjon av Photopeach, et program som kan brukes om du vil lage slideshows. Filmen kan du se her:

Programmet Voki fikk jeg en grundig presentasjon av ved å se på Maritle sin film på fellesdokumentet på google.docs. På denne måten fikk jeg erfart hvor nyttig Jing er i forhold til å lage gode presentasjoner som andre kan lære av.

Skype bruker jeg selv når jeg skal kommunisere med venner og familie. Det er min datakyndige sønn som har satt opp kontoen for meg. Derfor kunne jeg lite om programmet utover det å ringe og å skrive meldinger. Nancyn ga meg en god innføring i dette programmet gjennom sin instruksjonsvideo.

Wordle hadde jeg lært å bruke tidligere. Nå ble jeg minnet om dette programmet, og jeg fikk inspirasjon til å bruke det i læringsarbeidet på skolen. Kanskje kan man lage slike ordskyer i forbindelse med innlæring av gloser, høyfrekvente ord eller i arbeidet rundt ordklasser.

Å bli "tvunget" til å prøve ut ulike programmer er et tidkrevende, men svært så lærerikt arbeid. Dette er et eksempel på hvor godt man lærer gjennom "Learning by doing". Denne erfaringen bør vi lærere ta med oss inn i praksisen vår.

Nye digitale verktøy

Jeg har lekt meg litt med Wordle og Jing. Dette har jeg bare brukt noen minutter på, så kvaliteten på innlesingen på Jing er ikke veldig god. For voksne damer som meg, er det vanskelig å spille med piltastene samtidig som jeg skal snakke. Multitasking er ikke min streke side:)
Jing må være et spennende verktøy å bruke for å lære elevene nye digitale programmer. Læreren kan ta opp videoen, legge den ut på skolens digitale plattform, og foreldre og barn kan lære seg programmene hjemme.                                                                
Her ser du min lille instruksjonsfilm:                                      

Vil du se "ordskyen" jeg laget, klikk deg inn på Wordle.

Kommentar til innlegg om barn og digitale arenaer.

Jeg har kommentert innlegget om barn og unges digitale arenaer, som nancyn har skrevet:
Det kan du lese her:

http://nancyn-nancy.blogspot.com/2012/02/barn-og-unges-digitale-arena.html?showComment=1329068737308#c5581677674862314451

Et slags eventyr om ungdommer og bruken av digitale medier

”Det var en gang en familie som besto av mor, far og fem ”mine og dine” barn. I den perioden vi møter denne familien, går et barn på ungdomsskolen, to går på videregående og de to eldste studerer ved høgskoler. I huset hvor denne familien bodde, fantes det fire tv-apparater, to DVD-spillere, en Playstation og opp til flere datamaskiner. Maskinene var knyttet opp mot internett. Mor og far disponerte en bærbar maskin, og alle barna hadde egne maskiner som de trengte til skolearbeidet sitt. I og med at tilgangen til TV og datamaskiner var stor, kunne alle familiemedlemmene benytte disse mediene på egne rom. Mediebruken var flyttet ut fra fellesrommet og inn på barnas individuelle arenaer.

Mor og far brukte datamaskinen til å lese nyheter, søke informasjon og sende e-post. Mor var også medlem av Facebook, et sosialt nettverk som av henne ble brukt til å holde kontakt med nære og fjerne venner. Datakompetansen til foreldrene var på et greit nivå, samtidig opplevde de at barna hadde mye større kompetanse enn dem selv. Barna måtte stadig hjelpe sine foreldre slik at de kunne bruke det digitale mediet på best mulig måte.

Fire av barna var sosiale i den forstand at de hadde mange venner som de kunne møte fysisk i ulike sammenhenger. Det femte barnet strevde med å holde på sosiale kontakter, og i ungdomsskolealder satt han mye alene på gutterommet. Der hadde han stor glede av datamaskinen sin. Samtidig var foreldrenes bekymret fordi han brukte mange timer foran skjermen. De første årene brukte han mye tid på spill. Han spilte strategiske spill online, hvor han deltok i ”klaner”. Det vil si at han spilte på lag med andre deltakere i spillet. Han satt med mikrofon og hodetelefoner og kommuniserte med dem han spilt mot. Gutten opplevde at han hadde venner i det virtuelle rommet, noe som døyvet følelsen av den faktiske ensomheten.

Foreldrene var også bekymret fordi dette lagspillet ofte startet sent på kvelden når gutten egentlig skulle legge seg. Dette var utgangspunktet for mange vanskelige oppgjør mellom foreldre og barn. I og med at gutten hadde maskin på eget rom og bedre datakunnskaper enn sine foreldre, var det vanskelig å kontrollere guttens spillvaner. Å stenge nettet og ta fra gutten muligheten til å spille, var også lite tilfredsstillende. Gutten opplevde virkelig at de han møtte på nettet, var hans venner. Dette var det vanskelig å ta ifra ham. Foreldrene prøvde også å komme gutten i møte ved å vise interesse for det han holdt på med, og gi ham anerkjennelse for god digital kompetanse. Det var tross alt på denne arenaen han har opplevd de gode mestringsopplevelsene.

Gutten i familien ble et eksempel på at ungdommer som mangler sosiale kontakter, kan ende opp med å bruke mye av sin tid i den virtuelle verden. De fire andre barna i familien var eksempler på det motsatte. Dette var ungdommer som var sosiale på begge arenaer, både i det å gjøre ting sammen med venner, men også som deltakere i det sosiale nettsamfunnet. Disse fire var storforbrukere av digitale medier i form av TV, datamaskiner og mobiltelefoner. De brukte mye tid på det sosiale nettsamfunnet Facebook. De satt også kontinuerlig med sine smarttelefoner ved sin side, og det ”plinget” inn meldinger til alle døgnets tider. Forskjellen mellom disse fire og den første gutten, var at det sosiale livet på nett-samfunnene, ikke erstattet deres naturlige omgang med venner. Mediene ble bare et tillegg til den allerede pågående sosiale kontakten de hadde med vennene sine. For gutten ble nettsamfunnet en stor del av hans sosiale liv.”

Denne lille historien er fortalt som et slags eventyr, men er egentlig en fortelling fra det virkelige liv. Min kjennskap til denne familien gir meg et godt fortolkningsgrunnlag når jeg leser om forskning og teorier i studiets fagbøker. Vi kan lese at barn som er aktive i forhold til mediebruk, også som oftest er aktive på flere andre arenaer også (Tønnessen, 2007, s. 17-18).  Dette stemmer med de fire sosiale barna i denne fortellingen og deres medieforbruk. Hagen og Wold viser til undersøkelser som sier at det er de mest sosiale, som er storforbrukere av digitale medier (Hagen og Wold, 2009, s. 103).  For barn som strever på ulikt vis i livene sine, kan for eksempel spillaktiviteter på nett bli mer dominerende enn godt er (Hagen og Wold, 2009, s. 106). Her gjenkjenner jeg gutten i historien som bruker omtrent alle sine våkne timer på spill. Det hører med til fortellingne at han dropper ut av videregående skole i denne perioden.

Historien om denne gutten ender godt. Etter hvert gikk han bort fra spill og begynte å lære seg programmering. Nå går han på teknologisk høgskole og driver med det han liker aller best, nemlig datateknologi og programmenes oppbygging. Han er et eksempel på at den kompetansen som blir tilegnet på gutterommet, faktisk kan brukes i utdanning - og jobbsammenheng. Gjennom sin interesse har han etter hvert også møtt andre med samme lidenskap, og disse kan han også møte i det fysiske rom. Denne gutten har også blitt rimelig god i muntlig og skriftlig engelsk , da han har chattet og skrevet mye med ungdommer fra andre land over nettet. Sine leseferdigheter har han også bedret via lesing på skjerm. Dette støtter opp om forskning som sier at det som skjer på nett i form av lek og fritidssysler, kan gi resultater i form av økte ferdigheter innenfor mer ”godkjente” aktiviteter (Hagen og Wold, 2009, s. 92).

Til slutt vil jeg i dette blogginnlegget benytte anledningen til å forfekte at skolen må ta elevenes dataferdigheter og kompetanse på alvor. I forhold til dette er det etter min mening viktig at skolen prøver å holde tritt og ikke er ”bakstreverske”. Digitale medier er kommet for å bli, barna våre er allerede kompetente brukere. Skolens aktører må ta dette innover seg, bedre sin egen digital kompetanse og begynne å utnytte dette mediet til fulle i undervisningssammenheng.
 _____________________________________________________________________________

Hagen, I og Wold, T (2009): Mediegenerasjonen. Barn og unge i det nye medielandskapet. Samlaget, Oslo

Tønnessen, E.S (2007): Generasjon.com. Mediekultur blant barn og unge. Universitetsforlaget, Oslo

Kommentar til innlegg om tilpasset undervisning

Pedershe har skrevet et interessant innlegg om tilpasset undervisning. Han har skrevet litt generelt om differensiering, men også trukket inn bruken av digitale verktøy. Han henviser til forskjellige spill som gir ulike utfordringer til elevene. Jeg skulle gjerne visst hvilke spill han tenker på i denne sammenhengen. Dette håper jeg han kan komme tilbake til i et annet innlegg:)

Her er linken til kommentaren min:

http://pedershe.blogspot.com/2012/01/uke-5-digitale-verkty-og-tilpasset.html?showComment=1328440526851#c6610005134896630515

Stasjonsundervisning og IKT

På skolen jeg arbeider på, har vi i flere år arbeidet etter stasjonsarbeidmodellen på 1. - 4. trinn. Dette innebærer at vi to ganger i uken deler elevene opp i fem grupper. Hver gruppe starter på en stasjon, og i løpet av arbeidsøkten skal de ha vært innom alle stasjonene. En stasjon er lærerstyrt, de andre skal være selvgående. På den lærerstyrte stasjonen arbeides det stort sett med veiledet lesing, samtidig kan lærerne velge å legge inn regning eller engelsk ved behov. Ideelt sett skal arbeidsoppgavene på alle stasjonene være differensierte, slik at elevene får arbeide med oppgaver tilpasset eget nivå.

På en stasjon jobbes det på datamaskiner. Vi har fem maskiner i hvert klasserom, slik at elevene kan sitte ved hver sin. Elevene har også anledning til å høre lyd via hodetelefoner. Det er som regel, pedagogiske programmer det arbeides med på denne stasjonen. Forlagene har mange gode nettsider, hvor elevene kan øve mer på det som er tema i fagbøkene.

Til dette formålet finner lærerne programmer gjennom nettportalen moava.no. Her finner vi  de mest brukte nettsidene for de ulike alderstrinnene samlet. Læreren har på forhånd bestemt hvilke programmer elevene skal arbeide med på datastasjonen. I og med at læreren er "låst" på sin stasjon, er det viktig at elevene etterkommer lærerens bestemmelse. Dette arbeidet skal også være målstyrt fra lærerens side, elevene skal ikke sitte å leke seg med unyttige oppgaver.

For at elevene skal kunne bruke programmene på best mulig måte, har de fått en grundig gjennomgang av programmets innhold og muligheter av skolens IKT-lærer. På vår skole er det blitt satt av ressurser til en lærer som tar seg av en del av elevenes IKT-opplæring. En dag i uken deles klassene i to, en del er hos kontaktlærer, den andre delen får opplæring på skolens datarom. For de yngste elevene, har opplæring i pedagogiske programmer som skal brukes på stasjoner, blitt prioritert. Da opplever vi at elevene har mye større utbytte av programmene når de i etterkant sitter med disse på egenhånd.

Flere programmer er utarbeidet slik at de gir elevene mulighet til å jobbe på ulike nivåer. Særlig synes jeg dette gjelder for regneprogrammer. Eksempelvis kan jeg nevne Aschehougs side Matemagisk. Den finnes på Lokus123.no. Her kan elevene velge mellom nivå 1, 2 eller 3. Noen arbeider lenge på nivå 1, mens andre kan starte rett på det siste nivået. På matematikk.org finner vi Regnemesteren. Utfordringen her er å begynne på det laveste nivået og så arbeide seg oppover i systemet. Dette programmet har jeg erfart virker svært motiverende på elever med god matematikkforståelse. Det ligger et konkurranseaspekt i programmet, som "trigger" nettopp disse elevene.

Jeg opplever det vanskeligere å finne differensiert oppgaver i programmer som skal fremme elevenes lese- og skriveutvikling. Programmer som tar for seg den grunnleggende bokstavinnlæringen eller ulike språklige elementer, virker mindre fleksible i sin utforming enn regneprogrammene. Kanskje ligger dette i fagenes natur, det er en klarere progresjon i matematikk enn i norskfaget. Jeg kan likevel nevne Cappelens ABC, abc.cappelendamm.no, som har delt inn oppgavene i tre vanskelighetsgrader. Min erfaring tilsier at det finnes flere programmer som kan være til hjelp for elever som strever, men det er vanskeligere å finne gode sider for de som allerede har kommet langt i leseutviklingen.

Som "leselærer" vil jeg tilslutt anbefale stasjonsarbeid som en god måte å organisere elevenes arbeidsøkt på. Dersom en ønsker å drive med veiledet lesing som metode i leseopplæringen (noe en bør gjøre i følge nyere leseforskning), er denne organiseringen fin i forhold til å kunne sitte med en liten gruppe om gangen. Da får læreren god anledning til å veilede elevene i å bruke effektive og nyttige lesestrategier.