Kommentar til blogg om tankekart

Jeg har kommentert maritle sitt blogginnlegg om tankekart. Det er interessant å se eksempler på bruk av dette verktøyet i småskolen. Jeg tror at dersom elever lærer å bruke ulike tenkeverktøy allerede i løpet av de første skoleårene, vil dette bli naturlige verktøy å bruke også på høyere trinn når fagstoffet blir mer krevende å tilegne seg.

Her kan du lese kommentaren min:

http://maritle.blogspot.com/2012/01/tankekart.html?showComment=1327866676989#c9124193440257444657

Tankekart

Jeg har hatt en liten "brainstorming" for meg selv rundt fordeler/ulemper ved bruken av sosiale medier i skolesammenheng. Til dette har jeg brukt tenkeverktøyet "Mindomo".

Det var lett å sette seg inn i dette verktøyet. Jeg er vant til å bruke tankekart, både i klasseundervisning og til  egne forberedelser før undervisning, møter, oppgaveskriving osv. Tidligere har jeg alltid brukt papir og blyant til dette arbeidet. Nå vet jeg at det heretter skal foregå digitalt: Det blir jo så fint og oversiktlig!

Den eneste ulempen jeg opplevde underveis, var at "tankeboksene" hoppet litt rundt. De ville ikke ligge der jeg ville!

Her er linken:

http://www.mindomo.com/view.htm?m=2d75f12383864adbaa775cdee9c7f138

26.01.12: Prøvde meg på et tankekart på Xmind også. Opplevde at dette verktøyet  var enklere å bruke enn Mindomo. Hva tenker dere andre om det?

Her kan du (forhåpentligvis) se det nye tankekartet:

http://www.xmind.net/share/ellenda/leselos/

Dette tankekartet er tenkt brukt i en presentasjon av kartleggingsverktøyet LESELOS. LESELOS er utarbeidet av Lesesenteret i Stavanger og brukes til observasjon av elevers lesekompetanse. Skolen som jeg arbeider på, skal ta dette verktøyet i bruk i løpet av våren.

I tillegg til å være et kartleggingsverktøy, fungerer LESELOS også som en veileder til hvordan hjelpe elevene videre i deres leseutvikling. Tankekart blir her presentert som en av flere strategier elevene kan bruke for å organisere innholdet i en fagtekst. Dette skal hjelpe elevene til å forstå og huske viktige momenter fra teksten.

Wiki

Her er linken til min personlige wiki: http://ellendah1.wikispaces.com/

Der finner du en link til Gruppe1 sin gruppewiki. Vi har vurdert nettsamfunnene Del og bruk, Facebook og Wikispaces.

Kommentar til Birgittes blogg

Link til min kommentar:

http://birgitkr.blogspot.com/2012/01/sosiale-medier-i-skolen.html?showComment=1327160619303#c4875537765407564386

Nettmobbing

Les hva en ungdom sier om nettmobbing på SiD, Aftenposten 21.01.12:

http://www.aftenposten.no/meninger/sid/Et-tastetrykk-unna-sjikanen-6745899.html#.Txqu4W87quw

Wordfeud

I går kveld satt min stedatter og spilte Wordfeud (scrabble) på mobilen sin. Det viste seg at hun spilte mot en gutt i Cambridge, England. Dette innebar at hun måtte legge engelske ord for å få poeng. I tillegg har denne appen en chattefunksjon, som hun brukte for å kommunisere med denne gutten. Igjen måtte hun bruke sine engelskkunnskaper. Dette må være et glimrende eksempel på at sosiale medier kan brukes til læring. Jeg mener dette spillet også kan gå under begrepet sosiale medier, i og med at det kan foregå en toveiskommunikasjon her.
Kan dette spillet brukes i undervisningen på høyere klassetrinn? Noen som har erfaring?

Her er en lenke du kan følge hvis du vil bli god i Wordfeud:
http://www.aftenposten.no/kultur/Slik-blir-du-best-i-Wordfeud-6739250.html#.TxMSUG87quw

Sosiale nettsamfunn

Godt Nytt År, alle sammen, da er vi i gang med DKL102!

Tema for de to første ukene er ”sosial web”.  Jeg har lest litt litteratur i jula, og ut ifra det jeg leste, fikk jeg en fornemmelse av at Facebook og andre sosiale nettsteder ville komme i fokus i løpet av dette studiet. Naturlig nok det, i og med at dette er nettsamfunn som så mange, både unge og voksne, er en del av i dag. Nå har jeg måttet melde meg inn selv!

Egentlig har jeg vært ganske negativ til sosiale medier som blant annet Facebook. Jeg har tenkt at bruken av sosial web er en aktivitet som tar for mye tid, og at for eksempel ungdom blir mindre sosiale (i fysisk forstand). Det har vært nyttig å lese faglitteratur for å tilegne meg et mer nyansert bilde av det hele.  Artiklene ”Vil du laste ned Web 2.0 – delekulturen som forandrer samfunnet” og ”Sosial web og læring” som ble anbefalt i denne ukens leksjon, var spesielt interessante og informative. Jeg opplever at jeg er i ferd med å endre holding fra å synes bruken av sosial web er en unyttig og intetsigende aktivitet, til å se verdien av den delekulturen som faktisk er en vesentlig del av de ulike sosiale mediene.

Vi blir bedt om i refleksjonsoppgave 1 om å si noe om hva vi legger i begrepene ”prosument” eller ”produser”. Min tolkning av begrepene tar utgangspunkt i det jeg har lest i de to artiklene jeg nevner ovenfor. Jeg tenker at ”pro” er en forkortelse av ordet produsent, og ”sument” er en del av ordet konsument. Det vil si at er man på sosiale medier, vil det være muligheter for både å opptre som produsent og konsument. Kanskje produserer deltakeren en blogg som andre kan lese og få informasjon gjennom, eller det leses en blogg som er interessant for deltakeren. Det kan legges ut bilder, musikk, lenker til lesbare nettsider, vitser, fagstoff etc. ”Produser” velger jeg å tolke omtrent på samme måte: ”Pro” står for produsent, og ”user” mener jeg må være det engelske ordet for ”bruker”. Deltakeren av et sosialt medium vil både produsere og bruke det som legges ut av informasjon på disse nettsamfunnene.

Jeg har denne uken meldt meg inn i Facebook, Twitter og Del og bruk. Del og bruk ser jeg er et nettsted for lærere som er opptatt av IKT i skolesammenheng. Her kan man lære av andre mer kompetente mediebrukere, og en kan legge ut bidrag som andre kan lære av. På vår skole har vi akkurat tatt i bruk Its learning. Jeg ser at det er en egen gruppe på Del og bruk som delere informasjon om bruken av denne læringsplattformen. Jeg ser at dette kan være et nyttig nettsted å følge med på, og tenker å anbefale denne arenaen for mine kollegaer.

Når det gjelder å bruke sosiale medier i undervisningssammenheng, tenker jeg dette må vurderes ut ifra skoleslag. Selv arbeider jeg stort sett kun med de yngste elevene i barneskolen. Her ser jeg det liten nytteverdi i å bruke slike nettsamfunn vi snakker om her. Derimot kan jeg se nytteverdien for de eldste elevene på skolen vår og selvfølgelig oppover på ungdomsskolen og videregående. Jeg vil komme med noen eksempler på hvordan jeg tenker dette brukt.

I ”Utdanning” som utgis av Utdanningsforbundet, står det denne uken en artikkel om bruken av sosial medier. Her kan vi lese om Mary Joyce som er på besøk i Norge for å fortelle om bruken av sosiale medier under Barack Obamas valgkamp (Utdanning, 2012,s.22). Da jeg leste om Obamas aktive bruk av sosial medier, tenkte jeg at det må kunne være nyttig i en samfunnsfagklasse på videregående skole, å ta utgangpunkt i ulike politikeres ”twitring” rundt ulike temaer for videre diskusjon og blogginnlegg. Jeg vet og ser at Stoltenberg er en aktiv bruker av Twitter. Å følge med på hans innlegg kan være startskuddet for gode debatter og videre produksjon av blogginnlegg på høyere klassetrinn.

Jeg har en venninne som har bestemt seg for å leve et enklere liv med lavere forbruk, både for å spare penger, leve et liv med mindre materialistisk fokus og ikke minst for å produsere mindre søppel (miljøhensyn). Hennes blogg kan du finne på http://smroesok.blogspot.com hvis du er interessert i å lese mer om dette. Jeg mener at man med utgangspunkt i en slik blogg, må kunne få mange spennende debatter i ungdomsskolen og videre oppover på trinn. På liknende måter kan elevene skrive blogger ut fra et gitt tema som læreren finner hensiktsmessig i forhold til mål for undervisningen.

På samme måte kan nyheter brukes i en slik sammenheng. Fra mine barn gikk i 7.klasse, har de og deres medelever fått i oppgave å finne ukens nyhet som skulle presenteres for klassen (på omgang). Dette tenker jeg nå kan gjøres på nett ut ifra tanken om sosiale medier som læringsarena. Her kan spennende blogger skrives og kommenteres ut ifra kriterier om at alle må produsere tekst og kommentere andres innlegg.

Nå har jeg skrevet mest om positive sider og gode muligheter som ligger i disse sosiale nettsidene. Slik blir det når en akkurat har oppdaget de spennende sidene ved for eksempel Twitter, Facebook og Del og bruk. (Facebook anser jeg fremdeles i stor grad som en arena for sosialt ”samvær”). Selvfølgelig er det ulemper og faremomenter rundt dette å bruke sosiale medier i undervisningen. Jeg tenker noe av dette kan forebygges gjennom at læreren holder en viss kontroll på det som skrives av elevene. Graden av seriøsitet på innleggene bør følges med på av læreren, og holdningsskapende arbeid bør vektlegges i undervisningen.

Forsknings - og kompetansenettverk for IT i utdanning, 2012: Sosial web og læring. www.itu.no lest på verdensveven 15.01.12

Kløvstad, V og Storsul, T, 2009: Vil du laste ned Web 2.0 – delekulturen forandre samfunnet. I: Delte meninger: http://deltemeninger.no/-/page/show/2807_vil-du-laste-ned-web-2-0 lest på verdensveven 15.01.12

 Rud, M, 2012: Lærer opp digitale aktivister. I: Utdanning 1, 13.01.12.