mandag 9. april 2012
Kommentar til Birgittes blogginnlegg om dataspill i skolen.
Her kan du lese kommentaren min til det Birgitte skriver om dataspill i skolen. Hun presenterer et spill som heter "Jakten på Ada". Det er verdt å ta en titt på dette spillet.
søndag 1. april 2012
Dataspill + læring = sant?
På vår skole organiserer vi undervisningen som stasjoner to ganger i uken. På en stasjon arbeider elevene på datamaskin, som oftest med et pedagogisk program. Dette programmet/spillet er valgt ut i forhold til læringsmålene som er satt for uka.
Av og til kan jeg synes det er vanskelig å oppdage hva elevene faktisk lærer fra disse spillene. Tydeligst er det kanskje å observere at de har utbytte av å sitte på programmer som tar for seg tall - og regneforståelse. Her får barna rask respons på svarene sine og kan rette opp om de gjør feil. Dette er vel programmer som kan gå innunder CAI - kategorien i Koschmanns tabell. Ellers opplever jeg at mange av de pedagogiske spillene er såpass begrensede, at det er vanskelig å finne en riktig progresjon for hver elev. Når barna har løst de gitte oppgavene, kommer de ikke videre fordi spillet ikke har denne muligheten for progresjon. Så blir de sittende å løse oppgaver som blir noe tilfeldige i forhold til egen læring. Noen som har lignende erfaring?
Ellers er jeg blitt anbefalt via Twitter en blogg som tar for seg spill (FIFA og Nintendo) og læring. Dette er tanker gjort etter et foredrag av Derek Robertson på Utdanningskonferansen 2012. Det var interessant lesing.
Dersom du har tid og lyst, kan du jo lese bloggen her.
Selv har jeg en sønn som har spilt alle "fy-spillene" som for eksempel World of Warcraft og Counter Strike. Det har selvfølgelig gitt meg mye hodebry og bekymring opp gjennom årene. Samtidig blir jeg imponert over hva han faktisk behersker! Jeg har prøvd å sette meg noe inn i det han holder på med, men jeg har ingen mulighet til å forstå en brøkdel av det en gang. Det som slår meg, er at på en eller annen måte må dette gi ham kunnskaper og ferdigheter, som igjen må kunne overføres til andre oppgaver og situasjoner. Akkurat nå holder han på med studier på NITH (Norges Teknologiske Høgskole). Kan det være en sammenheng her?
I påsken deltar han på The Gathering i Vikingsskipet på Hamar. Dersom vi ser på sponsorene til dette arrangementet, kan man tenke seg at deltakerne på TG sannsynligvis innehar masse kompetanse som disse aktørene er interessert i. Høgskoler som tilbyr utdanning innenfor IKT og flere kommersielle selskaper og organisasjoner innenfor IT, har interesser innen det som foregår på Hamar. Det kan gi indikasjoner på at det er fremtidens dataeksperter som er å finne blant disse dataspillende ungdommene. Kanskje er det slik at disse ungdommene lærer seg nye språk, utvikler evnen til samarbeid, oppøver evnen til å arbeide strategisk og å løse komplekse problemer kreativt gjennom sin datainteresse.
Jeg fant en nyttig nettside som skal være en ressurs for lærere i forhold til dataspill og læring. Her kan du blant annet lese om hvorfor dataspill kan være et viktig bidrag til læring, og om fordelene ved dataspill. Læringsteorier blir også knyttet opp mot denne type læringsaktivitet.
Nettadressen er http://dataspilliskolen.no.
Av og til kan jeg synes det er vanskelig å oppdage hva elevene faktisk lærer fra disse spillene. Tydeligst er det kanskje å observere at de har utbytte av å sitte på programmer som tar for seg tall - og regneforståelse. Her får barna rask respons på svarene sine og kan rette opp om de gjør feil. Dette er vel programmer som kan gå innunder CAI - kategorien i Koschmanns tabell. Ellers opplever jeg at mange av de pedagogiske spillene er såpass begrensede, at det er vanskelig å finne en riktig progresjon for hver elev. Når barna har løst de gitte oppgavene, kommer de ikke videre fordi spillet ikke har denne muligheten for progresjon. Så blir de sittende å løse oppgaver som blir noe tilfeldige i forhold til egen læring. Noen som har lignende erfaring?
Ellers er jeg blitt anbefalt via Twitter en blogg som tar for seg spill (FIFA og Nintendo) og læring. Dette er tanker gjort etter et foredrag av Derek Robertson på Utdanningskonferansen 2012. Det var interessant lesing.
Dersom du har tid og lyst, kan du jo lese bloggen her.
Selv har jeg en sønn som har spilt alle "fy-spillene" som for eksempel World of Warcraft og Counter Strike. Det har selvfølgelig gitt meg mye hodebry og bekymring opp gjennom årene. Samtidig blir jeg imponert over hva han faktisk behersker! Jeg har prøvd å sette meg noe inn i det han holder på med, men jeg har ingen mulighet til å forstå en brøkdel av det en gang. Det som slår meg, er at på en eller annen måte må dette gi ham kunnskaper og ferdigheter, som igjen må kunne overføres til andre oppgaver og situasjoner. Akkurat nå holder han på med studier på NITH (Norges Teknologiske Høgskole). Kan det være en sammenheng her?
I påsken deltar han på The Gathering i Vikingsskipet på Hamar. Dersom vi ser på sponsorene til dette arrangementet, kan man tenke seg at deltakerne på TG sannsynligvis innehar masse kompetanse som disse aktørene er interessert i. Høgskoler som tilbyr utdanning innenfor IKT og flere kommersielle selskaper og organisasjoner innenfor IT, har interesser innen det som foregår på Hamar. Det kan gi indikasjoner på at det er fremtidens dataeksperter som er å finne blant disse dataspillende ungdommene. Kanskje er det slik at disse ungdommene lærer seg nye språk, utvikler evnen til samarbeid, oppøver evnen til å arbeide strategisk og å løse komplekse problemer kreativt gjennom sin datainteresse.
Jeg fant en nyttig nettside som skal være en ressurs for lærere i forhold til dataspill og læring. Her kan du blant annet lese om hvorfor dataspill kan være et viktig bidrag til læring, og om fordelene ved dataspill. Læringsteorier blir også knyttet opp mot denne type læringsaktivitet.
Nettadressen er http://dataspilliskolen.no.
Kommentar til Birgittes blogg om informasjonskompetanse og Netvibes
Birgitte har skrevet om Netvibes kontra skolens læringsplattform som et sted å legge ut nyttige lenker til elevene.
Her kan dere lese kommentaren min:
http://birgitkr.blogspot.com/2012/03/netvibes.html
Her kan dere lese kommentaren min:
http://birgitkr.blogspot.com/2012/03/netvibes.html
Kommentar til Carina sin blogg om informasjonskompetanse og kildekritikk
Carina beskriver et spennende undervisningsopplegg om kildekritikk for sine elever på 5.trinn. På ung.no fant jeg sjekkpunkter som er laget til hjelp for elever i dette arbeidet.
Kommentaren min kan dere lese på
http://carinalh.blogspot.com/2012/03/kildekritikk.html#comment-form.
Kommentaren min kan dere lese på
http://carinalh.blogspot.com/2012/03/kildekritikk.html#comment-form.
Kildekritikk
I forbindelse med at jeg holder på å lese Monitor 2011, kom jeg over interessant statistikk rundt elevers bruk av kilder. I denne rapporten hører utvalget av elever til på 7. trinn, 9. trinn og VG2
Med utgangspunkt i en upublisert panelstudie som Senter for IKT i utdanning foretok i 2011, har Google, Wikipedia og nettaviser vært i fokus i Monitor 2011. Dette fordi panelstudiet viste at dette var kilder som elever ofte brukt i forbindelse med skolearbeid. I tillegg er lærebøker og forlagenes nettsider med i undersøkelsen.
Undersøkelsen viser at over halvparten av 7. trinns-elevene bruker alle kildene ovenfor, daglig og ukentlig. Ukentlig bruker disse elevene Google og Wikipedia i større grad enn digitale læringsressurser (forlagenes nettsider). Det vil si at elevene ikke velger nettsider som er utviklet spesielt for faglig læring, som sitt første valg.
Elever på 9.trinn bruker de ulike ressursene like mye. For VG2- elevene, kan vi lese i rapporten at kilder funnet på Google, brukes mer enn elevenes lærebøker.
Samtidig viser undersøkelsen at elevene stoler mest på lærebøkene og forlagenes nettsider som kilde ved oppgaveskriving. I forhold til resultatene jeg refererte til ovenfor, blir jo dette ganske selvmotsigende. Elevene bruker kilder som de i mindre grad stoler på! Forfatterne bak Monitor 2011 mener grunnen til at elevene bruker for eksempel Wikipedia, er nettsidens brukervennlighet, og fordi den er enkel å søke på. I motsetning kan fagstoffet i lærebøker være vanskelig å finne informasjon i fordi de i større grad er temabaserte, og krav til forkunnskaper blir nødvendig.
Jeg tenker at dette er interessant lesing, fordi det forteller oss lærere mye om elevenes kildebruk. De bruker kilder de ikke stoler på fordi søkemotorene er enkle verktøy å søke etter informasjon gjennom. Denne kunnskapen er viktig å ha i bakhodet når vi arbeider med elevenes bevissthet rundt dette temaet. Samtidig er det tross alt godt å vite at elevene er klar over kildenes upålitelighet!
Kilde:
Monitor 2011, Skolens digitale tilstand, Senter for IKT i utdanningen
Med utgangspunkt i en upublisert panelstudie som Senter for IKT i utdanning foretok i 2011, har Google, Wikipedia og nettaviser vært i fokus i Monitor 2011. Dette fordi panelstudiet viste at dette var kilder som elever ofte brukt i forbindelse med skolearbeid. I tillegg er lærebøker og forlagenes nettsider med i undersøkelsen.
Undersøkelsen viser at over halvparten av 7. trinns-elevene bruker alle kildene ovenfor, daglig og ukentlig. Ukentlig bruker disse elevene Google og Wikipedia i større grad enn digitale læringsressurser (forlagenes nettsider). Det vil si at elevene ikke velger nettsider som er utviklet spesielt for faglig læring, som sitt første valg.
Elever på 9.trinn bruker de ulike ressursene like mye. For VG2- elevene, kan vi lese i rapporten at kilder funnet på Google, brukes mer enn elevenes lærebøker.
Samtidig viser undersøkelsen at elevene stoler mest på lærebøkene og forlagenes nettsider som kilde ved oppgaveskriving. I forhold til resultatene jeg refererte til ovenfor, blir jo dette ganske selvmotsigende. Elevene bruker kilder som de i mindre grad stoler på! Forfatterne bak Monitor 2011 mener grunnen til at elevene bruker for eksempel Wikipedia, er nettsidens brukervennlighet, og fordi den er enkel å søke på. I motsetning kan fagstoffet i lærebøker være vanskelig å finne informasjon i fordi de i større grad er temabaserte, og krav til forkunnskaper blir nødvendig.
Jeg tenker at dette er interessant lesing, fordi det forteller oss lærere mye om elevenes kildebruk. De bruker kilder de ikke stoler på fordi søkemotorene er enkle verktøy å søke etter informasjon gjennom. Denne kunnskapen er viktig å ha i bakhodet når vi arbeider med elevenes bevissthet rundt dette temaet. Samtidig er det tross alt godt å vite at elevene er klar over kildenes upålitelighet!
Kilde:
Monitor 2011, Skolens digitale tilstand, Senter for IKT i utdanningen
Abonner på:
Innlegg (Atom)